Hvorfor har livet
Siden jeg var liten
Føltes som en flukt?
Jeg møtte deg
Hvorfor fortalte du løgner?
For å beskytte meg,
Skåne meg?
Du ville redde meg
Likevel sitter jeg igjen
Med engstelse og uro
Klarer ikke sitte, hvile, ligge
Må løpe fra deg
Gnagende dårlig samvittighet
Aldri fornøyd eller god nok,
Liten nok
Alltid for stor for deg
Jeg skulle gjerne sagt
Takk for at du reddet meg
Beskyttet og skånet meg
Men de få ord jeg klarer å finne
Som jeg våger å si
Dele
Er
Slutt å forfølge meg
Løpe etter meg
Jage meg
Nå er det jeg som går
Forlater deg
Nå er det jeg
Som bestemmer når
Og hvor mitt livs skute går
– E.H
