Hvorfor har livet
Siden jeg var liten
Føltes som en flukt?

Jeg møtte deg

Hvorfor fortalte du løgner?
For å beskytte meg,
Skåne meg?

Du ville redde meg

Likevel sitter jeg igjen
Med engstelse og uro
Klarer ikke sitte, hvile, ligge

Må løpe fra deg

Gnagende dårlig samvittighet
Aldri fornøyd eller god nok,
Liten nok

Alltid for stor for deg

Jeg skulle gjerne sagt
Takk for at du reddet meg
Beskyttet og skånet meg

Men de få ord jeg klarer å finne
Som jeg våger å si
Dele
Er

Slutt å forfølge meg
Løpe etter meg
Jage meg

Nå er det jeg som går
Forlater deg
Nå er det jeg
Som bestemmer når
Og hvor mitt livs skute går

– E.H

^