Artikler

Grubling

Tekst: Psykolog Asle Halvorsen

Grubler du mye om fortiden og bekymrer du deg mye om fremtiden? Hvor ofte er du egentlig tilstede i det som faktisk skjer, her og nå? Vi mennesker er tenkende vesener. Noen definerer oss til og med gjennom tenkning og sier at det er fordi vi tenker vi er.

Grubling

Når vi grubler handler det ofte om noe som har skjedd. Vi kan gruble om hvorfor ting ble som de ble, om hva vi skulle eller ikke skulle ha gjort. Grubling har ofte et problemfokus, der vi forsøker å finne ut av noe og å forstå. I tillegg har grubling ofte et negativt fokus, noe som gjerne fører til enda mer grubling. Jo mer vi grubler, jo mer grubler vi, og vi grubler gjerne over de samme tingene igjen og igjen. Ting vi ikke kan endre eller ting vi bruker til å bebreide hendelser, andre og oss selv for utfall vi ikke er fornøyd med.

Vi kommer ikke videre. Grublingen blir selvforsterkende, øker i omfang og tar mer og mer plass. Etter hvert kan grublingen bli en del av hverdagen, den blander seg inn i samvær med andre. Kanskje involverer vi andre i grublingen og har lange tømmende samtaler som gjentar seg i form og innhold. Disse samtalene sliter oss og andre ut.

Grublingen fører kanskje til søvnproblemer og vi føler oss slitne. Vi opplever maktesløshet samtidig som vi jobber hardere og hardere med grublingen for å finne en løsning. Likevel blir det bare verre og vi blir mer og mer spinnende i de samme tankene. Glede forsvinner, matlysten forsvinner eller vi trøstespiser.

Det vi ofte ikke kommer på, er at når det har kommet så langt er kanskje grublingen i seg selv en del av problemet. Dersom tankene ikke fører til endring og løsninger, er de ikke da bare selvopprettholdene som fører til enda mer grubling? Driver vi ikke bare med å dra oss selv dypere ned i dritten og minsker sannsynligheten for å løse noe som helst?

Bekymring

Bekymringer handler ofte om framtid. Vi er redd for hva som skal skje, gruer oss og tenker at ting kommer til å gå galt. Bekymringer er ofte mer diffuse enn grubling da de handler om ting vi vet mindre om. Når ting ikke har skjedd er det et uttall av muligheter. Der grublingen gjerne snevrer tankene inn og forsterker enkelte forklaringer, fører bekymring ofte til flere og verre mulige utfall. Når vi bekymrer oss er det stor sjanse for at de utfallene vi vurderer som sannsynlige, er negative.

Grubling og bekymringer føles ofte meningsfulle fordi de pleier å handle om ting som føles viktig. Grublingen handler ofte om de viktigste hendelsene i livet vårt og om hvem vi er. Bekymringene omhandler ofte saker som angår store dimensjoner på linje med liv og død. Dette gir oss fort en følelse av mening, at det er mening i å holde på bekymringene om framtiden og gruble videre om fortiden. Hva om jeg ikke bekymrer meg kan vi fort tenke, da kommer det virkelig til å gå galt. Jeg må jo være forberedt.

Virker det?

Et spørsmål er hvordan det virker og om det virker. Er vi bedre forberedt på framtidige kriser om vi har brukt store deler av tiden vår på å forberede oss gjennom bekymring? Har vi da en plan vi kan følge som fungerer, slik at utfallet blir bedre enn om vi ikke hadde bekymret oss? Svaret er sannsynligvis nei.

Av alle potensielle kriser som kan oppstå i et liv, er det lite sannsynlig at det er akkurat de krisene vi har bekymret oss for som treffer. Bekymringer viser seg ofte bare å være bekymringer. Tenk på alle bekymringene du har hatt i løpet av livet. De fleste har du nok glemt. Finnes det noen som i ettertid viste seg å ha en funksjon, som på en eller annen måte hjalp deg? Vi mennesker er ofte gode på å løse kriser når de oppstår, men kriser har gjerne den egenskapen at de kommer uventet. Dermed er det umulig å forberede seg på alt.

Ting som har skjedd har skjedd. Å gruble videre på dem endrer ingenting. Det beste vi kan få ut av det er om vi kan bruke ting som har skjedd til å lære – og endre nåtid eller framtid. Dersom tanker på fortid ikke har det fokuset, blir de lett til grubling og noe plagsomt i seg selv – som fort ødelegger for nåtid og framtid.

Å frigjøre seg

Dersom du er plaget av grubling og bekymringer og ikke ønsker å ha det slik, er første steg å bli oppmerksom på at du grubler når du grubler, og at du bekymrer deg når du bekymrer deg. Det meste av grubling og bekymring skjer automatisk og vil fortsette dersom vi ikke aktivt retter oppmerksomheten mot det når det skjer.

Når vi så gjør dette er det lurt å ha en plan for å stanse tankemønstrene. Vi må da være enige med oss selv om at grublingen i seg selv er et problem og ikke en løsning. At bekymringer ikke gjør oss tryggere. At livet er et usikkert prosjekt og at vi skal gjøre det vi kan for å løse krisene når de kommer, men at vi ikke kan være forberedt på alt som kan skje.

Så hvordan stoppe grubling og bekymring når vi vet at det skjer? Fortell noen at de ikke skal tenke på en rosa elefant. Det funker selvfølgelig ikke, vi tenker på det vi ikke skal tenke på – en rosa elefant.

En måte å løse dette på er å ha alternative tanker og strategier. Når tanken på en rosa elefant kommer, hjelper det ikke å si til seg selv at den ikke skulle komme. Registrer i stedet tanken og bruk den til å sette i gang den alternative strategien uten å bekymre deg for tankene på rosa elefanter.

Alternative strategier kan være hva som helst – det kan være alternative tanker, men kanskje enda bedre; alternative aktiviteter. Da gjerne aktiviteter som er så krevende at du ikke kan tenke på noe annet når du gjør dem, men likevel ikke mer krevende enn at du klarer å gjennomføre dem. Et eksempel på en strategi som kan være både god og dårlig er strikking. Dersom du er så god til å strikke at det går helt automatisk vil det være en dårlig strategi da du fint vil få til å både gruble og strikke på en gang. Dersom du må konsentrere deg så mye om strikkingen for å få det til at det ikke er plass til andre tanker, kan det være en god strategi.

Det er også et godt prinsipp at disse strategiene er noe du har kommet opp med selv og ikke tips du har fått fra andre. Jo mer du har engasjert deg i å finne ut hva det kan være, jo mer sannsynlig er det at det er en god strategi, at du vil ta ansvar for gjennomføringen og at den er gjennomførbar. Og, ikke start å gruble over om strategien er god nok eller meningsfull. Bare gjør det og gjør det, igjen og igjen.

^