Artikler

Forebygging virker

Tekst: Nina Hvidsten, ROS. Foto: Tom Gustavsen.

Gjennom sitt doktorgradsarbeid, har Marianne Martinsen vist at det er en høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere på høyt nivå enn andre ungdommer. Men det er mulig å forebygge.

I februar 2015, forsvarte Marianne Martinsen ved Norges idrettshøgskole sin doktoravhandling «Preventing eating disorders among young male and female elite athletes» hvor hovedmålet var å se om det var mulig å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser blant unge eliteidrettsutøvere. Studien omfattet alle 16 toppidretts- og skigymnas i Norge med totalt 611 elever og 101 trenere, samt 355 elever fra to vanlige videregående skoler. Både internasjonalt og nasjonalt har det lenge vært etterspurt tiltak rettet mot forebygging av spiseforstyrrelser i idretten og Martinsens doktorgradsstudiet er den første i verden av sitt slag.


Tidlige forskjeller

Under den innledende fasen av studiet, ble forekomsten av spiseforstyrrelser kartlagt ved bruk av spørreskjema og kliniske intervjuer. Resultatene viste at langt flere elever i førsteklasse ved toppidretts- og skigymnasene hadde en spiseforstyrrelse, sammenlignet med førsteklassingene ved vanlig videregående skoler. Hele 14 prosent av jentene og 3 prosent av guttene av førsteklassingene ved toppidretts- og skigymnasene hadde spiseforstyrrelser. Til sammenligning hadde 5 prosent av jentene og ingen av guttene ved de vanlig videregående skolene en spiseforstyrrelse.

– På bakgrunn av tidligere studier på voksne eliteutøvere forventet vi en noe høyere forekomst blant toppidrettsjentene spesielt, men vi ble overrasket over at så mange allerede hadde utviklet en spiseforstyrrelse. Vi forventet ikke å finne en så høy forekomst og forskjell allerede i en så ung aldersgruppe, sier Marianne.

– I vår studie kartla vi unge toppidrettsutøvere som i utgangspunktet er i en sårbar periode i livet. De er fremdeles i puberteten som vi vet er en høyrisikoperiode for utvikling av spiseforstyrrelser. I tillegg har de tatt et valg om at de vil satse på idretten og nettopp startet som toppidrettselev, hvor fokus lett kan bli på prestasjoner, samtidig med at man ikke nødvendigvis er best i klassen lenger. Mange flytter gjerne hjemmefra og kommer inn i et nytt og ukjent miljø. Selv om dette i utgangspunktet er friske og sterke ungdommer, kan utfordringer som manglende resultater eller skadesituasjoner og sykdom for noen føre til at totalbelastningen rett og slett blir for stor. Spesielt i estetiske- og utholdenhetsidretter kan det fort bli fokus på at lav vekt er en fordel. Da kan kjappe løsninger bli fristende og snøballen begynne å rulle.

Forebygging virker

Når Marianne og medarbeidere skulle utvikle et program for forebygging av spiseforstyrrelser, tok de utgangs- punkt i hva som anses som risikoforhold for utvikling av spiseforstyrrelser, tidligere studier på forebygging generelt og kjent teori.

– Som grunnlag for utvikling av programmet gikk vi gjennom mulige  risikoforhold for utvikling av spiseforstyrrelse, både generelt og innen idretten. Vi hadde fokus på blant annet selvfølelse, selvtillit, mental trening, vekst og utvikling og ernæring i forhold til helse og prestasjon. Programmet ble satt sammen slik at det skulle inngå i en vanlig skolehverdag og være en del av læreplanen på toppidretts- og skigymnasene, sier Marianne.

Intervensjonsprogrammet gikk over ett år og for å teste ut om programmet hadde effekt, ble skolene tilfeldig fordelt slik at halvparten av skolene deltok på forebyggingsprogrammet, mens den andre halvparten utgjorde kontrollgruppen og fikk ingen tiltak. Utøverne og deres trenere ved skolene ble fulgt fra de begynte i førsteklasse og gjennom alle tre skoleårene.

– Forebyggingsprogrammet viste seg ekstremt effektivt. På de skolene som mottok tiltak var det ingen nye tilfeller av spiseforstyrrelser ett år etter avsluttet intervensjon. På kontrollskolene, der vi ikke gjorde noen tiltak, fant vi nye tilfeller av spiseforstyrrelser hos hele 13 prosent av jentene i samme periode, sier Marianne.

Som en del av studiet ble det også utarbeidet en tiltakspakke rettet mot trenere. Marianne mener det er helt essensielt at kunnskap og bevisstgjøring blant trenerne er en del av forebyggingsprogrammet dersom en langvarig og vedvarende effekt er ønskelig.

– Trenerne er svært viktige rollemodeller og vi ønsket blant annet å øke kunnskapen deres om spiseforstyrrelser, hvilke tegn de bør være oppmerksomme på, hva de kan gjøre hvis de bekymrer seg for sine utøvere, hvor de kan henvende seg for å søke hjelp og lære hvordan de kan bidra i det forebyggende arbeidet. Etter tiltaksperioden fant vi at trenerne som mottok programmet hadde langt mer kunnskap om spise-
forstyrrelser, sammenlignet med trenere ved skolene som ikke mottok tiltak. I tillegg var det veldig oppløftende å se at trenerne som mottok programmet også opplevde at deres egen kompetanse var bedre. Økt kunnskap i kombinasjon med tro på egne ferdigheter kan være avgjørende for det videre forebyggende arbeidet, fortsetter Marianne Martinsen.

Veien videre

Forskningen til Marianne Martinsen har allerede rukket å motta en rekke priser, både internasjonalt og nasjonalt, og med et så positivt resultat skulle man forvente at forbyggingsprogrammet blir innført på alle toppidretts- og skigymnas. Men Marianne frykter mangel på midler fører til at dette ikke blir mer enn en flott doktorgradsstudie.

– Foreløpig er det dessverre ingen midler til å jobbe videre med å få forebyggingsprogrammet implementert. Men mitt håp er at myndighetene kommer på banen og at det settes av penger slik at arbeidet med å implementere programmet i skolene kan begynne, og på sikt bli en permanent del av opplæringen ved alle toppidretts- og skigymnasene i Norge. For å få til dette er skolene avhengig av veiledning i implementeringsfasen slik at hele programmet blir videreført på riktig måte. Dette krever opplæring og oppfølging fra oss som har utviklet det og sitter med kompetansen. Jeg har naturligvis et høyt ønske om å bidra i dette viktige arbeidet.

Marianne tror at med noen enkle justeringer, vil forebyggingsprogrammet på sikt også kunne overføres til elever utenfor toppidretten.

– Kunnskap om  vekst og utvikling, ernæring, selvtillit og selvfølelse, motivasjon og mental trening, vil absolutt være relevant også for elever i vanlig videregående skole. Men hovedfokus nå bør være på å få videreført det positive forebyggende arbeidet som er blitt gjort ved de ulike toppidretts- og skigymnasene, avslutter Marianne Martinsen.

^