Venn/venninne

Det å være venn eller venninne til en som har utviklet et vanskelig forhold til kropp, mat, følelser, og/eller trening, er tøft og utfordrende. Samtidig har du mulighet til å være en uvurderlig ressurs for den du er glad i.

Som venn er det også viktig å være oppmerksom på at de fleste med en spiseforstyrrelse er normalvektig. Det er derfor ikke slik at det er lett å se på noen om de har vanskelig forhold til mat.

Det er helt vanlig at en person som er på vei til eller har utviklet en spiseforstyrrelse ikke erkjenner problemet. Dette kan være fordi det for mange i starten ikke nødvendigvis oppleves som et problem, men snarere som en løsning på vanskelige tanker og følelser. Det kan gi en følelse av å ha kontroll over livet. Det kan derfor ta tid før spiseforstyrrelsen blir erkjent og oppleves som et problem for den det gjelder.

 

Som venn/venninne kan det være viktig å skaffe seg mest mulig kunnskap om og forståelse av hva spiseforstyrrelser egentlig handler om. Kunnskap om lidelsen kan bidra til at du føler deg tryggere og har en større forståelse når du skal ta opp dine bekymringer. Vær åpen og ærlig på det du opplever og ser. Ofte vil det være flere ting vi har lagt merke til enn endringer knyttet til mat, vekt og lignende. Har humøret endret seg? Har det sosiale endret seg? Ofte vil man kunne legge merke til at vedkommende på en eller annen måte ikke har det så bra lengre- kanskje man er mer trist, stresset, sinna, nedstemt, tilbaketrukken? Legg vekt på disse tingene fremfor å kommentere vekt og mat. F.eks: «jeg har lagt merke til at du ikke ler så mye lengre, og at du er mye for deg selv. Dette bekymrer meg, og jeg lurer på hvordan du har det?».

Vær varsom med å ha fokus på endringer knyttet til mat, kropp og vekt. Da dette kan virke mot sin hensikt og være opprettholdende for spiseforstyrrelsen.

Aksepter og vær forberedt på at vedkommende kan reagere med sinne, gråt eller ikke ønsker å snakke med deg. Ved stor motstand kan det være fornuftig å avvente litt, for på et senere tidspunkt ta opp igjen dine bekymringer med din venn. Fortsett å vis at du bryr deg. Søk råd og støtte hos andre, uten å være for utleverende – husk at tillitt er viktig for å komme i dialog med den det gjelder.

Fokus på det friske

Som venn er en av dine viktigste roller å være en motvekt mot spiseforstyrrelsen, en som har fokus på det friske og på personen bak sykdommen.  Dersom det blir for mye fokus på mat, kropp og vekt – kan det snarere bidra til en opprettholdelse av spiseforstyrrelsen, i stedet for en bedring. I tillegg er fokuset på mat, kropp og vekt et tema som kan være vanskelig å enes om, da samtaler rundt dette oftest fører til konflikt.

Kropp og vekt

Selv om vekt (og utseende) ofte er et betent og vanskelig tema for dem som er syk, søker en likevel ofte en form for bekreftelse, annerkjennelse og trygging på dette. Her er det selvsagt store forskjeller – noen er nærmest besatt av vekt og utseende og tenker og snakker nesten ustanselig om dette. For andre er vekt og utseende så vanskelig at man helst ikke vil forholde seg til det. Noen vandrer mellom disse ytterlighetene.

Det er også vanlig at mye av tankene går med til nettopp disse temaene, siden det er en del av kjernedrivkraften til sykdommen. Det er ut fra disse elementene man vurderer seg selv. Det vil si, klarer man å leve etter spiseforstyrrelsens sine regler knyttet til mat og trening, vil man få en god dag. Dersom man derimot bryter disse reglene, enten ved mengde, tid eller innhold, er man ikke god nok og dagen blir vanskelig og tung. Vanlige reaksjoner på dette kan være sinne, aggresjon, engstelse, frykt, sorg, nedstemthet, isolasjon eller overaktivitet.

Dersom man har en spiseforstyrrelse over tid ser vi at mange bærer med seg mye skam knyttet til kroppen sin. Enten den er liten eller stor. Kropp blir over tid vanskelig. Den psykiske smerten sitter i kroppen, kroppen kommunisere den og skjuler den, kroppen blir både fienden og hjelperen. For mange blir kropp så komplisert og vanskelig at de stenger den ute, slutter å lytte til og anerkjenne den. For noen er kontroll og tynnhetsdriven alt, det å aldri bli bra nok, og en spiseforstyrrelse med undervekt oppstår. Andre mister kontrollen, symptomene råder, kroppen blir bøygen, og en spiseforstyrrelse med overvekt oppstår.

Uansett hvor i dette landskapet din venn befinner seg, vil det å begi seg inn på samtaler som berører kropp og vekt, fort være å bevege seg inn i et minefelt. Uansett hva du egentlig kommuniserer og hvilke ord du bruker, vil det være en overhengende fare for mistolkning, krangel og negative ringvirkninger. Vi anbefaler derfor:

  • Unngå å kommentere og å gå inn i diskusjoner som omhandler utseende, kropp og vekt.
  • Prøv å ha fokus på hva kroppen kan gjøre og få til, i stedet for hvordan den ser ut.
  • Ved planlagt vektoppgang – unngå å bruke vektøkningen som et komplement for bedring. Vektoppgang er tungt, og selv om det er et viktig skritt på veien mot å bli frisk, oppstår det ofte et økt indre smertetrykk i vektoppgangsfasen. Normalisering av vekt, betyr ikke at man nødvendigvis har det bedre med seg selv.
  • Dersom personen ofte overspiser, med overvekt som resultat, er det viktig å ikke ha fokus på å redusere vekten. Fokuser alltid på hvordan hun eller han har det fremfor vekten. Det fungerer dårlig å tilstrebe vektreduksjon, parallelt med å skulle bli frisk fra en spiseforstyrrelse.
  • Vekten har ikke noen direkte sammenheng med hvor frisk eller syk personen er. Det er viktig å ikke bagatellisere eller undervurdere hvordan han/hun har det med seg selv og med egen kropp. Dette gjelder også ved normalvekt.

Hva kan du si og gjøre når  den du står nær spør om egen vekt og kropp?

  • Vær ærlig på at du synes disse spørsmålene er vanskelige og at du er redd for at dine svar ikke vil hjelpe, uansett hva du svarer.
  • Du kan spørre om hvorfor han/hun spør deg om dette akkurat nå. Er det noe som har skjedd eller noe han/hun er engstelig for?
  • Ved store følelsesmessige reaksjoner, vær tydelig på hva som er greit for deg og hva som ikke er det. Grensesetting er vanskelig for mange som har en spiseforstyrrelse, og ved å ivareta og kommunisere dine egne grenser vil du være en viktig rollemodell for tydeliggjøring av disse.

Ved bekymring rundt vektoppgang eller -nedgang (eller ved økt symptomtrykk, eksempelvis hyppigere oppkastepisoder)

  • Vær tydelig på hvorfor du er bekymret. Samtidig som du fokuserer på hvordan personen opplever situasjonen og faktisk har det.
  • Ved forverring av situasjonen er det viktig å sørge for at han/hun får hjelp, eller hjelpes til å få hjelp. Ved motstand la hun /han få litt tid, men vær tydelig på at hjelp er nødvendig.

Ønsker du mer veiledning rundt hvordan du kan være en god venn/venninne? Ta kontakt med oss.