Muskeldysmorfi, også omtalt som megareksi, er klassifisert som en form for kroppsdysmorfisk lidelse (body dysmorphic disorder, BDD).
Dysmorfofobi er en psykisk lidelse knyttet til en overdreven oppfatning om at noe er alvorlig galt ved eget utseende, knyttet til en eller flere kroppsdeler eller utseendemessige trekk. Muskeldysmorfi er altså ikke en egen diagnose, og man vet ikke hvor høy forekomsten er i befolkningen per i dag.
En person med muskeldysmorfi drives av å bygge muskler og å bli større – så langt at det blir sykelig. På tross av vektøkning og økning i muskelstyrke vil man aldri føle seg god nok, eller sterk nok. Tanker rundt vekt, trening og kosthold blir dominerende og overskygger andre livsområder som venner, familie, jobb og studier. I så måte ligner muskeldysmorfi på spiseforstyrrelser ved at tilstanden blir altoppslukende og gir dårligere livskvalitet.
Muskeldysmorfi kan ofte sees gjennom overdreven og lite variert trening. Man trener primært styrke, ofte kombinert med et strengt kostholdsregime. Man er svært lite fleksibel når det kommer til å justere sine planer for mat og trening, og kan som resultat av dette begynne å unngå sosiale arrangement eller sammenkomster.
En del personer med muskeldysmorfi begynner å bruke dopingmidler som anabole steroider for å fremme muskelvekst, men det er viktig å understreke at dette ikke gjelder alle.
Trenger du noen å snakke med om doping, trening og kroppsbilde? På Dopingkontakten er du anonym, og den du møter har taushetsplikt.
Ressurser
→ Egenerfaringshistorier: Med egne ord
→ Mann nok – et prosjekt om menn og spiseforstyrrelsesproblematikk
Sist oppdatert 27.09.2024.