Av Victoria Ringseth, klinisk ernæringsfysiolog
(Artikkelen er publisert som del av et redaksjonelt samarbeid med Klinikk Kostholdsendring)
12.01.2026
Her er vi igjen. Ved starten av et nytt år fylles vi av refleksjoner over året som har vært, og tanker om hvordan vi kan bli en bedre versjon av oss selv de neste 365 dagene. Mat, vekt og kropp er noe som stadig dukker opp som et forbedringsområde og som preger nyttårsforsettene. Mediene flommer over av råd om raske løsninger og dietter som du bare må prøve. Ola gikk ned 25 kilo av å kutte karbohydrater ut av kosten, Kari gjorde det samme med fasting mens Nils fikk alle mulige helsegevinster av å bli vegetarianer.
Som klinisk ernæringsfysiolog i barne- og ungdomspsykiatrien er dette et tema som ikke bare dukker opp tett på juletider, men året rundt. Barn, unge og vel så mye foreldre bekymrer seg for hva som er det riktige kostholdet og hvilke matvarer man aldri skal spise. Den globale utviklingen av overvekt gir en talestol til all slags raske løsninger. Det er ikke slik at man aldri har godt av forbedringer i kostholdet sitt. For noen er det både helsemessig gunstig og helt nødvendig. Det vanskelige er hvordan vi skal stupe i havet av kostråd, helsetrender og dietter uten å drukne oss selv i dårlig selvfølelse for at vi ikke er sunne nok.
Trender kommer og går, men jaget vårt etter det perfekte kostholdet er evig – hva gjør dette med oss? Min erfaring er at man er så bekymret for å gjøre feil at man utvikler erfaringer med mat og spising preget av stress. Jeg hadde en gang en pasient som ønsket å spise sunnere, men slet med at turen til butikken for å handle mat ble overveldende. Hver middag ble vurdert opp mot nye kostråd og helsetrender, som ofte viste seg å være motstridende. En vanlig pastarett ble forkastet fordi den inneholdt rødt kjøtt, kjøtterstatninger ble vurdert som for prosesserte, og plantebaserte alternativer ble avvist av frykt for å få i seg for lite protein. Til slutt sto han igjen med svært få valgmuligheter, og endte ofte opp med enkle og ensidige måltider. Det som startet som et ønske om bedre helse, utviklet seg til et forhold til mat preget av stress, usikkerhet og begrensning.
Kjennetegn ved kostråd eller dietter basert på pseudoforskning er at de lover raske resultater – det vil vel alle ha? Kostnaden av dette er inngripende restriksjoner, unngåelse av visse “farlige” matvarer og i mange tilfeller næringsmangler. På lang sikt oppdager man at det blir umulig å følge, man sklir tilbake i gamle vaner og de raske resultatene forsvinner raskere enn de kom. Mange av disse trendene er anerkjent av en selvutnevnt “ekspert”, anbefalt av en influenser eller helliggjort av en nabo. Altså, basert på personlige erfaringer med lite forskning i bunn.
Så hva er det som faktisk fungerer? Svaret er kanskje kjedelig, men effektivt.
Små, tilpassede endringer kan gjøre ganske stor forskjell – over lang tid.
Måltidsrytme er noe vi snakker for lite om. En klassisk situasjon er å sulte seg gjennom dagen i forsøket om å bli sunnere, for så å rive opp skapene i desperasjon etter noe søtt på slutten av dagen. Sult er ikke bare et øyeblikksbilde, men bygger seg opp gjennom dagen som en flodbølge om det ikke bremses jevnt og trutt av å spise nok mat.
Er det en ting som er sikkert, så er det at det ikke er behov for ja-mat og nei-mat. Det er plass til alt i kostholdet vårt i balanserte mengder. Gode proteinkilder, grove karbohydrater, frukt og grønnsaker og fett er alle en naturlig del av tallerkenen vår. De tjener ulike næringsmessige mål samtidig som de gir metthet og god smak. Godteri, bakervarer og snacks er også en naturlig del av kostholdet vårt, bare i mindre mengder. Alle har hørt at man skal holde seg til godteri på lørdag, som i utgangspunktet er en god vane. Samtidig er det ikke forskjell på om du holder deg helt til lørdag for å spise en stor godteripose eller om du fordeler den utover alle dager i uken.
Om du ønsker å få et bedre kosthold er min anbefaling å starte med å innføre regelmessige måltider. Gjør små endringer som er holdbare på sikt. Mye av stresset rundt sunn mat stammer fra en tanke om å spise riktig hele tiden. I praksis er det helheten over tid som betyr noe – ikke et enkelt måltid. Derfor kan det være gunstig å flytte fokuset fra “perfekt” til “tilstrekkelig bra” for å hindre at forholdet til mat blir belastende. Det er utfordrende å kjenne etter på kroppens signaler dersom det forstyrres av regler for hva som er lov og ikke. Regelmessige og balanserte måltider vil som regel være nok for å svare på hva kroppen trenger av næring. Å nekte seg matvarer vi egentlig vil ha, fører til større “craving” for de og skaper rom for skam om vi faller for fristelsen.
Det viktigste er ikke å følge den nyeste dietten, men å finne frem til ditt individuelle langvarige kosthold som gir balanse, matglede – og som du kan leve med over lang tid.
Godt nyttår!
