Verdien som ligger i utseende og kroppsfiksering er et samfunnsproblem. Skjønnhetsfikserte bloggere får mye plass, og gjør at det blir mindre plass til å bry seg om andre ting. Det er mange som bruker mye penger på å opprettholde «justeringene» til det de mener er en «forbedring» av eget utseende. Ikke bare penger, det tar også mye tid. Jeg snakker ut av egen erfaring, for jeg kom til et punkt der jeg måtte stille meg selv spørsmålet om; Hva ønsker jeg å bry meg om? For og ta et eksempel: Jeg hadde ingen mangel på vipper, men likevel brukte jeg syv hundre kroner til påfyll av vippextantion hver andre uke over en lengre periode. Vipper som er alt annet enn behagelig å gå med. Ingen av menneskene jeg omgås med hadde glede av de heller. Å sitte i etterkant å tenke på at jeg kunne brukt pengene på opplevelser sammen med de jeg er glad i, veldedige formål eller annet som har positiv effekt for livskvaliteten, det gjør meg oppgitt. Hvor forsvant fornuften min?
Det er veldig mange i dagens samfunn som bruker en stor brøkdel av sin inntekt på overfladisk påfyll. Det er et stort engasjement for å vie sine penger, og sin tid på å dyrke eget utseende. Jeg skulle ønske at engasjementet kunne blitt flyttet til noe som har en positiv effekt for verden vi lever i. Det er mulig å ha en fin balanse på å ta vare på seg selv, samtidig ha et kritisk bilde av mediene og hvordan de fremstiller utseende, og kroppsidealer. Å ta vare på seg selv, og kroppen sin handler ikke nødvendigvis om forfengelighet. Det handler vel så mye om verdsette sitt fysiske og mentale «jeg». Vi skal selvfølgelig kunne stelle oss, bruke sminke og innimellom unne oss *det lille ekstra*, men jeg tenker det som med alt annet i livet handler om balanse. Dette innlegget er ikke skrevet for å rakke ned på noen, for vi er alle forskjellige. Jeg ønsker bare å åpne opp for selvrefleksjon, og til å flytte fokuset man har innover på seg selv, ut på verden.
Malin Rysstad
