Rådgivers hjørne

Endringsarbeid

Tekst: Line Orvedal, rådgiver og faglig leder ROS

De fleste som kommer til en veiledningssamtale ved ROS har et genuint ønske om endring av en etter hvert fastlåst livssituasjon. Mange ønsker fravær av et evinnelig tankekjør, av uro og angst, nedstemthet, isolasjon og følelsen av å være fanget i et uhensiktsmessig regime. Noen har utviklet såpass fastlåste mønstre at behandling er tilrådelig, mens andre ser ut til å klare å leve et tilsynelatende normalt liv. Mange av disse ser seg likevel nødt til å ta tak i sine utfordringer knyttet til mat, kropp og vekt. Det som engang startet som et positivt prosjekt, med mål å få det bedre med seg selv, har med tiden blitt til et liv hvor tanker og følelser rundt mat, kropp og trening oppleves som et jerngrep. Et jerngrep bestående av regler og kontroll, eller av mangel på samme. Og alt dette på bekostning av både valgfrihet og livsglede.

Hvordan endrer du din livssituasjon, når tanke- og adferdsmønster har kjørt seg fast? Og hvordan fortsetter du å tro på at endring er mulig, når du etter gjentatte ganger har forsøkt, men fort har kommer tilbake i det samme gamle sporet? Når maten med tiden har blitt den eneste og tryggeste måten du har til å håndtere vanskelige følelser og situasjoner i livet på. Er det da mulig?

Å jobbe mot noe konkret

Som rådgiver i ROS spør jeg ofte den enkelte hva han eller hun ønsker seg i livet. Svaret er ofte og ikke så overraskende, et normalt og naturlig forhold til mat og kropp. For de fleste tilsier dette frihet til å kunne leve et liv uten at mat, kropp og trening står i veien for normal livsførsel. Det å ønske seg et normalisert forhold til kropp og mat er et svært forståelig ønske, men de fleste vet ikke hva de skal gjøre for å realisere ønsket sitt og komme dit. Det kan både være utfordrende å komme i gang, og ikke minst å skulle holde ut.

Alt endringsarbeid krever en innsats. Alt endringsarbeid krever mot. Mot til å handle på tvers av etter hvert automatiserte tanke- og handlingsmønstre. Ved å gjøre selve endringsprosessen så konkret som mulig, gjennom mer målbare og realistiske delmål, kan veien frem til målet bli både overkommelig og realistisk. For svært mange er endring fryktelig skummelt. Det å skulle gå fra eks. å ha et kosthold med rigide regler og streng kontroll til å begynne spise hva man vil, når man vil, kan være svært angstfremkallende, og for mange helt utenkelig. For andre er bare tanken på å ikke lenger skulle få kaste opp maten etter en overspising, vel så utenkelig. Å arbeide med å innføre regelmessige måltider gjennom dagen er for andre både utfordrende og vanskelig.

En måte du kan komme i gang med ditt endringsarbeid, i samarbeid med en veileder eller på egen hånd, er å sette deg opp noe helt konkret å jobbe mot – et delmål. Delmålet bør være så konkret som mulig samt være realistisk ut i fra den situasjon du befinner deg i. Det kan være smart å starte med et delmål som ikke gir altfor stor grad av angst, slik at målet ditt kan nås og gi deg en form for mestringsfølelse. På den måten motiveres du i større grad til å klare neste delmål.

Hva kan et delmål være?

For noen er det de strenge reglene som må gripes fatt i. Det å bli seg bevisst alle de uhensiktsmessige reglene som har fått ta plass i livet, er for mange en overraskelse i seg selv. Hvilke rigide regler kan en våge å starte med å gi slipp på? Som en øvelse kan du skrive ned alle dine etablerte regler knyttet til mat, vekt og trening, og ut i fra dette jobbe med å gi slipp på en eller flere regler som et av delmålene. Mange har etter hvert en del mat de ikke tillater seg selv, som de ser på som farlig mat. Her kan et delmål være å skulle velge seg en eller flere matvarer som skal tilbakeføres til det daglige kostholdet.

For andre kan det å skulle redusere treningsmengden være et første delmål. Å ta en beslutning om å gå fra syv til fem eller fire treningsøkter ukentlig, kan være utfordrende nok i en startfase – men viktig å gjennomføre, dersom treningen har fått for stor plass i livet.

For mange som oppsøker ROS er det et kaotisk spisemønster som er utfordringen. Dagene er ofte karakterisert med både underspising (for lavt energiinntak) etterfulgt av overspising. Det å jobbe målrettet med å innføre et regelmessig spisemønster, uavhengig av type mat og mengde mat, kan for mange være et første steg på veien mot normalisering. Å bestemme seg for å gjennomføre fire regelmessige måltider daglig, til noenlunde bestemte klokkeslett, kan være en viktig start for å håndtere kaotisk og uregelmessig spising.

Uavhengig av hva som skal endres, og hva som blir det første steget på veien mot målet ditt, vil endringsarbeid kreve både egeninnsats, pågangsmot og tålmodighet. Opp og nedturer vil komme og et ønske om å gi opp når en ikke riktig får det til, er helt naturlig. Det å ikke gi opp troen og håpet på at en faktisk har styrken i seg til å nå sine mål er vesentlig. Det er derfor av stor betydning å få hjelp og støtte av andre i en endringsprosess. De fleste av oss trenger noen som støtter, motiverer og heier på oss når veien oppleves lang og kronglete.

I ROS kan du dra nytte av veilednings- og støttesamtaler ved et av våre tre sentre i Bergen, Stavanger eller Oslo. Dersom du ikke har mulighet til å komme til et av våre sentre kan både chat- telefon- og mailveiledning være et godt alternativ i en endringsprosess.

^