Den store istesten

Artikkel

Tekst: Psykolog Asle Halvorsen. Illustrasjon: istockphoto/ROS.

Avisene er fulle av dem. «Den beste isen», «den beste sjokoladen», «den beste leverposteien», «les dette før du kjøper yoghurt» osv.

Jeg går fem på hver gang jeg sjekker en slik test og spesielt de gangene det er snakk om gode ting som is, sjokolade, chips ol. Hvilken is likte de best er det første jeg lurer på. Når jeg så leser teksten får jeg vanligvis en på trynet. For hva er det de skriver. Jo, «denne isen er det få kalorier i og kan spises med god samvittighet. Den har også lite sukker og mye bær». Lurt igjen.

Igjen har avisen fått en eller annen ernæringsekspert til å lese lappen med produsentens anvisninger over hva de har puttet i isen, hvor mye energi det er i isen og hvor mye av energien som kommer fra karbohydrater, fett og proteiner. Igjen har ernæringseksperten rangert isene med utgangspunkt i en eller annen teori om hva vi trenger å få tilført via maten og hvordan dette bør være fordelt. Og, igjen er det ingen informasjon om hvilken teori enræringseksperten baserer seg på eller hvem de tenker mottakeren av informasjonen er og hvordan forskjellige mottakere bør forholde seg forskjellig til testen.

Hva er målet med testen og hvordan mener avisen at vi skal bruke den? Skal vi bruke den som utgangspunkt for å sette opp et optimalt kosthold basert på is? Har de smakt på isen eller har de kun lest innholdsdeklarasjonen? Uansett, mine forventninger krasjer totalt med fokuset i avisartikkelen. Og kanskje bør jeg bare la det være med det.

Likevel vil jeg ikke gjøre det så enkelt. Jeg sier ikke at avisene gjør noe galt, de gjør det de gjør og kan fortsette som de vil. Men dersom de gidder å høre på meg vil jeg gjerne henstille til dem å forklare hva som er fokuset i artikkelen og gjerne komme med advarsler. De kunne for eksempel skrevet:

«Den beste isen.
I denne testen har vi latt en ernæringsekspert lese innholdsdeklarasjonen på et utvalg is som selges i Norge i dag og gitt de forskjellige produktene terningkast utfra en tanke om at is er en viktig matvare i ethvert kosthold. Isene er da rangert utfra hvilke som har en mest optimal sammensetning av næringsstoffer og energi.

Vi har videre valgt å skåre is med lite kalorier høyere enn de med flere med tanke på at man bør spise så få kalorier som mulig. Vi tar ikke ansvar for om du er undervektig og trenger flere kalorier eller om du har kontroll på kaloriinntaket ditt og ikke trenger passe på hvor mye du spiser til daglig. Dersom du er overvektig vil vi heller ikke anbefale den ene isen før den andre da det ikke er denne testen som kan løse et eventuelt overvektsproblem eller hindrer at noen går opp i vekt. Vi kan ikke si at det å spise is verken fører til vektnedgang, stabil vekt eller vektoppgang. Vanligvis henger vektutvikling sammen med hvor mye du spiser totalt over lang tid og har for de aller fleste liten sannsynlig sammenheng med om du spiser is.

Har du en spiseforstyrrelse tar vi heller ikke ansvar for det.

Generelt vil vi si at dersom du er usikker på hvilken is du skal velge bør du konsultere legen din. Testen vil ikke ta ansvar for din eventuelle vektutvikling av å spise for mye eller for lite is.

Testen har også rangert produktene etter hvor mye sukker de inneholder. Is med lite sukker er rangert foran is med mer sukker. Vi tar ikke ansvar for om du har for mye eller for lite sukker i kostholdet ditt forøvrig. Dette vet vi ingenting om og du må selv ta ansvar for dette. Dersom du har tilstander som krever at du må være forsiktig med sukker, for eksempel diabetes, har testen helle ikke tatt høyde for det og vi tar ikke ansvar for eventuelle komplikasjoner om du velger å spise is på bakgrunn av denne testen.

Noen får dårlig samvittighet av å spise is. Testen tar ikke ansvar for det. Dersom noen vil la være å spise is er det ikke testens ansvar om vedkommende likevel spiser is. Dersom noen på bakgrunn av testen likevel spiser is og synes det er vanskelig kan ikke avisen ta ansvar for det.

Dersom du er opptatt av hvordan isen smaker og vil kose deg med det er ikke dette testen for deg. Testen tar ikke ansvar for at noen skulle finne på å kose seg med en is eller flere.

Til slutt vil vi også påpeke at det ikke synes å finnes et optimalt kosthold basert på is eller andre enkeltprodukter. Det florerer av motstridende dietter og diettråd rundt forbi. Det kan være fordi ingen av dem virker (og nå har vi ikke sagt hva de skal virke på). Det beste er sannsynligvis å ikke være så opptatt av hva man ikke kan spise, passe på å spise nok, verken for mye eller for lite, spise så variert som mulig og bruke sjansen til å spise ting man ikke har spist før så ofte som mulig.
Kos deg med testen!»    

PS: Dagbladet hadde faktisk en sak her i vår hvor de kåret den beste isen utelukkende basert på smak. Kudos til Dagbladet for den. Jeg trengte i hvert fall ingen forklaring for å få noe ut av akkurat den testen.

Flere artikler

Dårlig selvfølelse skapte grobunn for at Sondre utviklet megareksi. Nå bruker han sine erfaringer for å hjelpe andre.
Vi kan bruke masse energi på å hjelpe barn, men det hjelper jo ikke hvis de ikke opplever samme språket og kommunikasjonen hjemme.
Forsking på spiseforstyrringar og psykisk helse må begynne å interessere seg meir for motkrafta i mennesket, meiner Kjersti. Korleis blir vi sterke i oss sjølve,
En sykehusinnleggelse på grunn av en virusinfeksjon ble vendepunktet for Leif-Erik Sørensen da han var syk med spiseforstyrrelse.

NESTE AKTIVITETER

2. mai 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. mai 2024
Bergen
Temakveld: Hva er overspising?
6. mai 2024
Digitalt
Digital pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.