Tekst: Nina Hvidsten
Den gode samtalen er kjernen i ROS sin virksomhet. En god samtale kan åpne stengte dører mellom individer, men også inni deg selv.
Etter å selv slitt ha med en alvorlig spiseforstyrrelse og fått god støtte av ROS, kom Linn Bæra tilbake til organisasjonen for å hjelpe andre. Linn jobber som rådgiver, formidler og leder nå også brukerutvalget til HelseVest. Sammen med henne søker vi etter nøkkelen til den gode samtalen.
– Ord har enorm makt. Ord kan gi nærhet og bevegelse, men kan også provosere og skape motstand. Uansett er det utrolig viktig å få satt ord på det indre kaoset mange opplever. Ord kan ha en magisk effekt, forteller Linn engasjert. Gjennom sin egenerfaring og sitt arbeid i ROS har hun opplevd hvordan noen få ord kan skape en stor forandring.
– Enkle ord og tilsynelatende tilfeldige setninger ble enormt viktige for meg i min prosess. Som en undring med myk stemme; «når var du sist alene Linn?» Han fikk ikke svar, lot setningen henge i luften og satte i gang en tankeprosess som etter noen måneder førte til et av de viktigste vendepunktene for meg. Eller som en klar og tydelig respons; «Linn, det er helt urimelig!» Uten rom for «kjære mor» eller unnskyldninger. Der og da skapte ordene først trass og motstand, men reaksjonen ble etter hvert til forståelse, og evnen til å bevege seg mellom perspektiver og å se verden i flere nyanser.
For mange har spiseforstyrrelsen blitt et språk, og en mangler ordene for å formidle hva en føler. Hvilke råd gir du til dem som kontakter oss og som ikke finner ordene?
– Det er viktig å finne noen du kan finne ordene sammen med. Enten om det er en rådgiver i ROS, venn, lege eller en annen du har tillit til. Alt som er delt er mindre ensomt. En samtale trenger ikke nødvendigvis være så stor eller dyp. Det viktigste er å våge å starte prosessen. Min erfaring er at det er nyttig å finne ord på hva du trenger og hva som er meningsfullt/betydningsfullt for deg. Jeg bruker ofte en øvelse jeg kaller «De viktige fem» der du skal finne ord til følgende punkter;
- Jeg er
- Jeg vil
- Jeg føler
- Jeg trenger
- Jeg kan
Hvis du sammen med en samtalepartner kan forsøke å finne dine ord, kan dette skape positiv bevegelse.
I ROS blir vi ofte kontaktet av pårørende som ikke vet hvordan de skal formidle sin bekymring, hvilke ord de skal bruke for å nå igjennom. Hvilke råd gir du til dem?
– Utgangspunktet for en god samtale må være tillit. Den andre trenger å vite at vi vil han eller hun vel. For å skape denne tilliten er det viktig å være åpen, nysgjerrig og ærlig. Våg å vise deg selv sårbar i din bekymring. Frykt og skam er ofte store hindre for kommunikasjon, i tillegg til mangel på ord. Ta en runde i forkant og tenk over hva du ønsker å formidle. Dette kan være lurt for å hindre at følelsene, og da spesielt frykten, tar overhånd i samtalen. Si gjerne rett frem hva du ser og hva du er redd for. Ellers er jeg for sitt-ned kommunikasjon med øyekontakt. Det er viktig å finne en god timing der man ikke blir forstyrret. Stillhet er en viktig del av den gode samtalen.
Men hva gjør du om den du er bekymret for ikke ønsker å snakke med deg om det som er vanskelig?
– Dette er svært vanlig, men det er nyttig å huske på at ordene du gir til den andre, kan ses på som små frø. Da jeg selv var syk og familien var bekymret for meg, brydde jeg meg tilsynelatende ikke om det de sa. Men frøene vokste og da jeg selv innså at sykdommen hadde tatt over for mye av livet mitt, hadde ordene vokst seg større og de ga meg bekreftelsen jeg trengte på at noe var galt og at jeg måtte søke hjelp. For de som er bekymret kan det være vanskelig å være tålmodig, men ord trenger ofte tid til å synke inn og modnes, forteller Linn
Vi hører at mange er redd for å si noe som kan gjøre en vanskelig situasjon enda verre. Kan feil ord gjøre skade?
– Så lenge du inntar en nysgjerrig holdning og for alvor lytter til den andre, kan du følge med på reaksjonene og eventuelt endre kursen underveis. Ofte blir vi så opptatt av hva vi selv skal si og våre egne ord, at vi ikke lytter til hva den andre egentlig sier. Men åpner vi virkelig opp, kan vi få en ny forståelse for hverandre. Skulle man komme til å si noe som man føler blir feil, er det helt normalt. Da er det viktig å si unnskyld, og for eksempel bruke ord som «jeg forstår at du ble lei deg nå» eller «Jeg ser at du reagerer». Vi er alle feilbarlige og ting kan bli feil. Det avgjørende er hvordan man håndterer feilen. Og det aller viktigste er å våge å bry seg.
