was successfully added to your cart.

Handlekurv

Category

Rådgivers hjørne

Burder til byrde

By | Rådgivers hjørne

Det er nok mange av oss som kan kjenne oss igjen i å ha en mengde ting vi burde ha gjort. Som vi enten ikke rakk, ikke orket, ikke hadde mulighet til, eller rett og slett glemte bort.

Enten vi burde jobbet mer, lest mer, vært mer oppdatert på facebook, gjort mer husarbeid, ringt venner oftere – og gjerne mor og far også. Vi burde trent mer, levd mer økologisk, kildesortert mer, kjørt mindre og syklet mer, spart mer penger og samtidig reist for å oppleve verden.

For meg blir dette fort uoppnåelig. For meg blir alt dette jeg burde ha gjort en plagsom tanke jeg gjerne skulle vært foruten. Med mange burder er det lett å bli fanget i jaget etter noe bedre, isteden for å være tilstede. Døgnet har ikke nok timer. Følelsen av å ikke strekke til, eller få gjort nok ligger stadig på lur. Samtidig vil det å bruke mer energi enn man har til overs gjøre noe med oss. Etter hvert gjør den noe med selvet vårt.

Lekkasje på selvfølelsen

Selvfølelsen vår er viktig. Den handler både om hva vi synes om oss selv og hvilken verdilapp vi setter på oss selv. Den har betydning for hvordan vi lever med følelsene våre og hendelser i livet, gode og vonde. Tar vi imot kompliment eller skyver de fra oss? Har vi tro på at vi kan få til det vi vil? Og hvordan reagerer vi om prosjektet vi jobbet med ikke gikk slik som forventet?

Burder, for mange eller for tunge, kan over tid påvirke selvfølelsen. Mange burder kan tappe oss både ved å stå på en urørt liste over alt vi skulle ha gjort, eller ved å drive oss til å stadig la outputen i hverdagen overskrive input;  vi får for mange baller i luften. Tunge byrder tapper oss ved at vi ikke lytter til egne ønsker, behov og grenser.

Burdene kan enten bli til en opplevelse om at det aldri blir godt nok, eller at jeg aldri er god nok. Jakten på å tilfredsstille alle disse burdene, er som jakten på det perfekte; en jakt som aldri tar slutt.

Uroen ved byrder kan ofte være et signal om å stoppe opp – hvem sine burder er det jeg bærer?

Tyngden av burder

Både mengden og tyngde av burder er viktig. Det er ikke nødvendigvis slik at det er den lange, lange listen som tærer på oss. Det kan være nok og med noen få burder, dersom de er av betydning. Å leve med et stor gap mellom hvordan man ønsker å leve og hvordan man faktisk lever, påfører oss indre stress. Jo større gap mellom verdier og adferd, jo større stressbelastning.  Jeg skal komme med et par eksempler; Stadige forventninger om å jobbe overtid og krav om tilgjengelighet versus ønske om å prioritere barna og kjæresten.  Ønske om leve miljøvennlig versus en forbrukerkultur der ting ikke produseres for å vare.

Å leve med en slik indre konflikt vil for mange bli slitsomt. Det kan ofte oppleves som lettest å skyve unna det som er ugreit. Kanskje det blir borte om vi ignorer det lenge nok?

Erfaringsmessig ser jeg tre mestringsstrategier her:

  • velge å lytte til egne verdier/ønsker, og tilstrebe å leve etter dem.
  • ikke gjøre noen endringer, fortsette å leve med stresset.
  • velge å endre verdier og leve i tråd med de ytre forventingene.

Jeg har prøvd alternativ nummer 2, det gikk ikke lenge før jeg opplevde at det å hele tiden gå på akkord med meg selv, gjorde at jeg opplevde å miste meg selv. Jeg opplevde å ikke være sjef i eget liv, jeg var en passasjer og likte verken turen eller utsikten.

Paradokset ved lange lister

Det er selvsagt visse oppgaver og gjøremål som er i kategorien «må gjøres», jeg må støvsuge huset selv om jeg ikke er så glad i det, og lekser og studier må gjøres selv om jeg heller vil gå på kino. Men min erfaring er at vi i dag fort får uoppnåelig lange lister over alt som skulle vært gjort, og ting vi burde bli bedre på.

Paradoksalt nok, jo lengre listen over ting jeg burde gjøre blir –jo mer uoverkommelig føles og blir den. Det er med burder som med problemer – dersom de hoper seg opp kan det minste problem bli vanskelig, og vi mister motivasjonen før vi har startet. Om burdene hoper seg opp er det i grunn to muligheter: STYRK eller stryk. Om burden er viktig, prioriter den; lag mer plass til den – styrk den. Motsatt, om den ikke er så viktig, om den kommer fra noen andre enn deg selv – stryk den fra listen. Dessverre har vi en tendens til å la ting vi skulle ha gjort bli stående på listen vår til hodebry, verken styrket eller strøket. Bare jeg får bedre tid, da skal jeg……vel.. tiden går så fort fra oss – fang den!

Fra burder til muligheter

Jeg liker ikke burder. Jeg foreslår vi slår opp med burdene – NEI TAKK, jeg har fått nok. Jeg vil selv være min egen sjef og sjåfør. Jeg vil trives med utsikten min og veien jeg har valgt å gå.

Jeg lærte i boken «Hvordan bekjempe lav selvfølelse» en enkel måte å ta et oppgjør med burdene på: Bytt ut alle burdene med kan. Jeg fikk en skikkelig a-ha opplevelse da jeg gjorde dette – jeg tok tilbake makten over tiden. Makten til å selv bestemme hva som er viktig og hva jeg skal bruke tiden min til. Burde er ytrestyrt og kan er indrestyrt.

 

Relasjoner

By | Rådgivers hjørne

Vi har alle mange ulike relasjoner. Om vi bruker ordet i vid forstand, vil jeg påstå at det meste vi gjør har en relasjonell kobling: Til de som er nær oss, de perifere og tilfeldige, til fortiden og nåtiden, og ikke minst til oss selv.

Med jevne mellomrom tegner jeg mine relasjonskart. Noen ganger av ren nysgjerrighet og andre ganger av nødvendighet.

Av nysgjerrighet fordi relasjoner sjelden er statiske. De er kontinuerlig i bevegelse. På samme måte som at vi mennesker er i stadig utvikling, henger relasjonene våre med på lasset. Noen mennesker vokser vi fra og andre kommer vi nærere. Og noen relasjoner lever på en måte i seg selv, det kan gå lang tid mellom hvert møte, likevel er det omtrent som å slå på en bryter, så fortsetter man der man slapp sist.

I tillegg til å være i indre bevegelse (utvikling), lever vi et svært mobilt samfunn. I løpet av livet, fra vi er barn til vi selv etablerer våre voksne liv, er det mange som flytter bosted opptil flere ganger. Videre er det også vanlig å bytte både arbeidsted og karriere. Alle slike endringer i våre omstendigheter påvirker også våre relasjoner. Blant annet av disse grunnene er det spennende og nyttig med jevne mellomrom å sjekke status på relasjonene – hvordan ser kartet ut i dag. Når jeg vet hvordan kartet mitt ser ut, kan jeg lettere vite hvordan jeg skal bevege meg i terrenget mitt.

Av nødvendighet på grunn av ensomhet, en ubalanse i det sosiale. En høst for en stund siden følte jeg meg svært ensom og bar på en følelse av å ikke ha noen som kunne lette denne tomme ensomheten. Ensomheten kan ha mange ansikt, den kan like gjerne være tilstede i et rom fult av mennesker, som i et tomt rom. Uansett hvilket ansikt den har, er den tung å bære og over tid kan den stjele livsgnisten vår.

Den høsten hvor min ensomhet ble tung å bære, bestemte jeg meg for gjøre noe med det. Det var sikkert mange grunner til at jeg havnet inn i ensomheten, men det var ingen god grunn til å skulle bli værende der. I denne prosessen, kom jeg over en øvelse jeg hadde gjort en gang tidligere. Et kart over alle mine relasjoner. Kartet jeg nå tegnet hadde med seg mange av menneskene fra kartet jeg hadde laget tidligere, men det hadde nye mennesker i seg også.

Det som var den største forskjellen var en ny geografisk spredning av de tidligere nære relasjoner. Men i og med at relasjoner ikke er statiske (heldigvis), har vi mulighet til å påvirke dem. Dermed startet jeg å gå igjennom de relasjonene jeg hadde der jeg bodde – hvem var der som jeg egentlig kunne tenke meg å ha mer nær? Her fant jeg flere personer som jeg har hatt kjær, men som med tidens løp hadde sklidd fra meg. Jeg satte en grønn ring rundt et par navn og inviterte til middag.

Relasjonene våre er alle unike. De har ulik tyngde, ulikt innhold og ulik betydning. Når du tegner ditt kart vil jeg anbefale deg å tegne inn dette i kartet. Til høyre finner du et eksempel på hvordan du kan gjøre dette, og hvilken karakteristikker jeg har erfart som nyttige å tegne inn.

Lykke til!

Ta tilbake måltidet

By | Rådgivers hjørne

Et spørsmål som ofte dukker opp på vår rådgivningstelefon er; Hvordan kan jeg stoppe å overspise? Det er jo ikke det at jeg ikke vil eller ikke vet at det er viktig, men jeg har bare ikke kontrollen. Jeg klarer liksom ikke å stoppe.

Overspisning

Det er glidende overganger mellom overspisningsproblematikk og en overspisningslidelse. Mange av mekanismene og utfordringene er de samme. Det som kjennetegner en overspisningslidelse, er å minst en gang i uken over tre måneder spise store mengder mat (i et bestemt tidsrom) uten å være fysisk sulten og oppleve å ikke ha kontroll over egen spiseadferd.

En overspisningslidelse er en spiseforstyrrelse på lik linje med andre diagnoser og trenger derfor behandling. Uansett om man har en diagnose eller har en overspisningsproblematikk, er det viktig å våge å ta tak i det selv og søke hjelp.

Å trøstespise eller spise seg for mett, er noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er normalt. Det er når maten blir måten å håndtere følelser og man ikke klarer å stoppe selv om man er mett, at det kan bli et problem. Behovet for å stoppe opp og ta tak i egen situasjon kommer ofte når man opplever at dette tar for stor plass i hverdagen og medfører store nok, negative konsekvenser.

Bli bevisst

Første skritt er å anerkjenne at man trenger og ønsker endring. Videre i prosessen er det godt å ha verktøy i hverdagen som både gir økt innsikt i egen endringsprosess og som hjelper til med å ta tilbake kontrollen.

Her er det to tema som jeg ønsker å trekke frem. Autopiloter og psykisk sult.

Autopiloter

Vi trenger autopiloter i hverdagen. Å handle på autopilot er en automatisk handling i en gitt situasjon, uten å involvere en vurderingsprosess. Vi trenger autopiloter. Uten autopiloter ville vi nok fått en overdreven strøm av tankeprosesser og alt hadde tatt mye lenger tid. Det er imidlertid ikke alle autopiloter som er gode for oss og noen vaner er uheldige i det lange løp. Det kan være «enkle» autopiloter, for eksempel underholdning og godteri. Dersom du må ha smågodt eller chips når du ser på tv, film eller teater, eller dersom du må ha noe søtt hver gang du opplever vanskelige følelser for å håndtere dem, kan dette i det lange løp være uheldig. Destruktive autopiloter handler ikke bare om mat, de kan også handle om unngåelse, isolasjon, alkohol, trening og jobb. De kan ha større eller mindre effekt på hverdagen, alt etter hvor bevisst man er de og hvor stor plass de tar.

Hvilke autopiloter, gode og uheldige, har du?

Psykisk sult

Mat er løsningen på behovet sult, men for mange blir mat løsningen på de fleste behov; fysiske, psykiske og sosiale. Følelser blir mat, trøttheten som kommer sigende om kvelden møtes ved kjøleskapet og tomrommet som ensomheten bringer fylles med mat.

For å finne ut hvordan du møter dine behov – lag en behovsliste, for eksempel sult, metthet, søvn, aktivitet, tristhet, glede, sosialt samvær. Hvordan møter du disse? Lag så en ny liste – over en god måte å møte behovene dine. Ha liste nummer to tilgjengelig, la den guide deg i endringsprosessen.

Ta tilbake måltidet

Selv om første skritt til endring er å bli bevisst hvilken funksjon maten har for deg, er det i de konkrete situasjonene med mat at den enkelte møter endringenes utfordringer. Å ta tilbake måltidet er ofte en krevende prosess.

Min kollega Per Møller Axelsen har lang erfaring og mye kunnskap på dette temaet. Han jobber med dette til daglig på Læring- og Mestringssentret på Aker og han har selv tatt tak i egen overspisning. Dette er hans topp fem punkter for å stoppe overspisningen:

1. Sett av 5-10 min til å planlegge dagen din! Hvem skal jeg være sammen med, når kan jeg spise, skal jeg være fysisk aktiv? Når kan jeg være det? Hvilke utfordringer kan jeg få, hvilke erfaringer har jeg fra lignende situasjoner?

Visualiser og tenk igjennom planen et par ganger! Er den realistisk og gjennomførbar?

2. Ha en vekkerklokke tilgjengelig der du ser den! Får du plutselig lyst på noe å spise, sett klokken på 5 min og gjør noe annet og ta en ny beslutning når den ringer. Etterpå kan du evt. utvide tiden du setter. Ting du kan gjøre kan f. eks være å ta ut av oppvaskmaskinen, støvsuge, gå i postkassen selv om det ikke er kommet post, eller bare prøve å stå i dine tanker og følelser.

Utsettelse av en handling hjelper på litt lengre sikt!

3. Ikke tygg mat med kniv og gaffel i hånden. Legg bestikket fra deg, ta det opp igjen når munnen er tom, og forsyn deg igjen.

4. La alltid mat ligge igjen på tallerkenen. Du trenger ikke spise opp alt du eller andre har forsynt deg med! Er det mat eller kos igjen så kast det eller gi det til naboen.

5. Har du “en god grunn” til å spise et eller annet ekstra, registrer dine unnskyldninger og bortforklaringer. Les listen med jevne mellomrom. Holder argumentasjonen? Ha evt. en liten bok og en blyant i lommen til registrering.

SOAL

By | Rådgivers hjørne

ROS har mange gode selvhjelpsverktøy som vi benytter i veiledningen. En av øvelsene som jeg ofte tilbyr er SOAL, fordi den fremmer tilstedeværelse og aksept – noe som er et viktig grunnlag i enhver endringsprosess. Denne øvelsen er også en del av mindfulnesskurset til ROS som holdes både i Bergen og i Oslo.

Read More
^