Rådgivers hjørne

Burder til byrde

Det er nok mange av oss som kan kjenne oss igjen i å ha en mengde ting vi burde ha gjort. Som vi enten ikke rakk, ikke orket, ikke hadde mulighet til, eller rett og slett glemte bort.

Enten vi burde jobbet mer, lest mer, vært mer oppdatert på facebook, gjort mer husarbeid, ringt venner oftere – og gjerne mor og far også. Vi burde trent mer, levd mer økologisk, kildesortert mer, kjørt mindre og syklet mer, spart mer penger og samtidig reist for å oppleve verden.

For meg blir dette fort uoppnåelig. For meg blir alt dette jeg burde ha gjort en plagsom tanke jeg gjerne skulle vært foruten. Med mange burder er det lett å bli fanget i jaget etter noe bedre, isteden for å være tilstede. Døgnet har ikke nok timer. Følelsen av å ikke strekke til, eller få gjort nok ligger stadig på lur. Samtidig vil det å bruke mer energi enn man har til overs gjøre noe med oss. Etter hvert gjør den noe med selvet vårt.

Lekkasje på selvfølelsen

Selvfølelsen vår er viktig. Den handler både om hva vi synes om oss selv og hvilken verdilapp vi setter på oss selv. Den har betydning for hvordan vi lever med følelsene våre og hendelser i livet, gode og vonde. Tar vi imot kompliment eller skyver de fra oss? Har vi tro på at vi kan få til det vi vil? Og hvordan reagerer vi om prosjektet vi jobbet med ikke gikk slik som forventet?

Burder, for mange eller for tunge, kan over tid påvirke selvfølelsen. Mange burder kan tappe oss både ved å stå på en urørt liste over alt vi skulle ha gjort, eller ved å drive oss til å stadig la outputen i hverdagen overskrive input;  vi får for mange baller i luften. Tunge byrder tapper oss ved at vi ikke lytter til egne ønsker, behov og grenser.

Burdene kan enten bli til en opplevelse om at det aldri blir godt nok, eller at jeg aldri er god nok. Jakten på å tilfredsstille alle disse burdene, er som jakten på det perfekte; en jakt som aldri tar slutt.

Uroen ved byrder kan ofte være et signal om å stoppe opp – hvem sine burder er det jeg bærer?

Tyngden av burder

Både mengden og tyngde av burder er viktig. Det er ikke nødvendigvis slik at det er den lange, lange listen som tærer på oss. Det kan være nok og med noen få burder, dersom de er av betydning. Å leve med et stor gap mellom hvordan man ønsker å leve og hvordan man faktisk lever, påfører oss indre stress. Jo større gap mellom verdier og adferd, jo større stressbelastning.  Jeg skal komme med et par eksempler; Stadige forventninger om å jobbe overtid og krav om tilgjengelighet versus ønske om å prioritere barna og kjæresten.  Ønske om leve miljøvennlig versus en forbrukerkultur der ting ikke produseres for å vare.

Å leve med en slik indre konflikt vil for mange bli slitsomt. Det kan ofte oppleves som lettest å skyve unna det som er ugreit. Kanskje det blir borte om vi ignorer det lenge nok?

Erfaringsmessig ser jeg tre mestringsstrategier her:

  • velge å lytte til egne verdier/ønsker, og tilstrebe å leve etter dem.
  • ikke gjøre noen endringer, fortsette å leve med stresset.
  • velge å endre verdier og leve i tråd med de ytre forventingene.

Jeg har prøvd alternativ nummer 2, det gikk ikke lenge før jeg opplevde at det å hele tiden gå på akkord med meg selv, gjorde at jeg opplevde å miste meg selv. Jeg opplevde å ikke være sjef i eget liv, jeg var en passasjer og likte verken turen eller utsikten.

Paradokset ved lange lister

Det er selvsagt visse oppgaver og gjøremål som er i kategorien «må gjøres», jeg må støvsuge huset selv om jeg ikke er så glad i det, og lekser og studier må gjøres selv om jeg heller vil gå på kino. Men min erfaring er at vi i dag fort får uoppnåelig lange lister over alt som skulle vært gjort, og ting vi burde bli bedre på.

Paradoksalt nok, jo lengre listen over ting jeg burde gjøre blir –jo mer uoverkommelig føles og blir den. Det er med burder som med problemer – dersom de hoper seg opp kan det minste problem bli vanskelig, og vi mister motivasjonen før vi har startet. Om burdene hoper seg opp er det i grunn to muligheter: STYRK eller stryk. Om burden er viktig, prioriter den; lag mer plass til den – styrk den. Motsatt, om den ikke er så viktig, om den kommer fra noen andre enn deg selv – stryk den fra listen. Dessverre har vi en tendens til å la ting vi skulle ha gjort bli stående på listen vår til hodebry, verken styrket eller strøket. Bare jeg får bedre tid, da skal jeg……vel.. tiden går så fort fra oss – fang den!

Fra burder til muligheter

Jeg liker ikke burder. Jeg foreslår vi slår opp med burdene – NEI TAKK, jeg har fått nok. Jeg vil selv være min egen sjef og sjåfør. Jeg vil trives med utsikten min og veien jeg har valgt å gå.

Jeg lærte i boken «Hvordan bekjempe lav selvfølelse» en enkel måte å ta et oppgjør med burdene på: Bytt ut alle burdene med kan. Jeg fikk en skikkelig a-ha opplevelse da jeg gjorde dette – jeg tok tilbake makten over tiden. Makten til å selv bestemme hva som er viktig og hva jeg skal bruke tiden min til. Burde er ytrestyrt og kan er indrestyrt.

 

^