was successfully added to your cart.

Handlekurv

Rådgivers hjørne

Bli bevisst dine behov

Tekst: Guro Sandbråten Røsten

Gjennom egen tilfriskning fra spiseforstyrrelser og som rådgiver i ROS ser jeg nytten av å bli bevisst og kjenne på egne behov. Med dette mener jeg fysiske behov, psykiske behov og sosiale behov.

En spiseforstyrrelse vil ofte undertrykke og overse mange behov som kroppen egentlig sier i fra om. Behov for mat, søvn, hvile og trøst kan gjerne bli besvart med overspisning, sult, trening og isolasjon. Går man over lengre tid med en slik undertrykkelse av kroppens signaler om hva den egentlig trenger, kan det bli vanskelig å skille de ulike behovene fra hverandre og det kan bli vanskelig å svare behovene konstruktivt.

For min egen del var det vanskelig å se hva som var hva. Hva i livet som var styrt av spiseforstyrrelsen og hva var styrt av mine egne ønsker og behov.

Det er mange som kjenner på at spiseforstyrrelsen tar mer og mer plass i livet. Plutselig er det vanskelig å skulle si ja til en spontantur på cafe, eller du må utsette en avtale fordi du er nødt til å gjennomføre en treningsøkt. Aktiviteter som tidligere ga stor glede kan det enten ikke være plass til lenger, eller aktiviteten har blitt noe negativt.

Derfor vil jeg nå komme inn på to øvelser som kan hjelpe på veien til å skille hva som er hva. For å kunne gjøre dette er det nødvendig å få en oversikt. Hvordan ser min hverdag ut og hva bruker jeg tid på i livet?

Livshjulet

Hvor mye plass tar tanker rundt mat, kropp, vekt, trening? Hvor mye plass i livet har du til de tingene du synes er viktig, det kan være familie, venner, skole, jobb, klatring, musikk, egentid osv. Denne øvelsen kan være fin å gjøre for alle, for å sjekke hvordan en har det og om en skulle gjort noen endringer for å få det litt bedre.

Still deg gjerne disse spørsmålene:

  • Er livshjulet bra for deg slik det ser ut nå?
  • Gir den balanse i dine ønsker og behov?
  • Hvordan ønsker du eventuelt at det skal se ut?
  • Hva trenger du å endre på?

Behovslisten

Den andre øvelsen handler om behov. Fysiske behov – fysiske fornemmelser av hva kroppen trenger. Psykiske behov – følelser som det kan være vanskelige å kjenne på. Sosiale behov – sosial kontakt og samtaler.

Behovslisten vil være forskjellig fra person til person, men noe som ofte går igjen er hvordan behovene blir besvart. Som tidligere nevnt kan spiseforstyrrelsen undertrykke og overse signalene mellom kropp og hode. Denne øvelsen kan hjelpe i å nøste opp i hva som er hva og gi en bedre bevissthet rundt hva en trenger.

Til venstre er noen eksempler på behov som jeg måtte kjenne på i tilfriskning, og som jeg la merke til at jeg ikke svarte konstruktivt. Sosiale sammenkomster synes jeg var vanskelig, jeg brukte ofte alkohol for å døyve de vanskelige tankene og følelsene for å kunne orke å være med. På listen til høyre er behovene forsøkt besvart på en bedre måte. Oppgaven kan hjelpe deg å kartlegge hvilke behov du har, og kan brukes som en hjelp når et behov dukker slik at du kan svare det mer konstruktivt.

Prøv om du kan klare å stoppe opp om du kjenner på uro, rastløshet, trang til å løpe eller overspise. Kjenn etter om det er noe du trenger. Gå innom fysiske behov, psykiske behov og sosiale behov. Kan du finne ut av hva som kan være godt for deg nå? En konstruktiv måte å håndtere det som er vanskelig, framfor å bruke mat eller trening for å dempe det vonde?

Det kan være vanskelig å skulle begynne å lytte til egne behov. Men som alt annet gjør øvelse mester. Det kan være vanskelig i starten å kjenne igjen hvilke fornemmelser som er hva. Spiseforstyrrelsen kan godt forkle behovene. En frase jeg tenkte ofte var “du er så lat og udugelig”. Det var ikke det at jeg var så lat og udugelig, jeg var trist og sliten. Her lærte jeg at det kan være lurt å sjekke hvordan en ville snakket til en venn som opplevde det samme. Jeg ville aldri sagt til en venn som var trist og sliten at “du er så lat og udugelig”. Til vennen som var trist og sliten ville jeg vært vennlig. Jeg ville sagt til vennen “du har kanskje behov for hvile og en klem”.

Egne behov kan lett bli satt til side for andres behov. En vil kanskje ikke være til bry og det er ofte lettere å ta hånd om andre enn å lytte til seg selv. Jeg oppfordrer til at vi alle blir litt snillere med oss selv. Ta deg selv og dine behov på alvor. Legg deg ned og slapp av om du er sliten. Å være sliten er lov, du er bare menneske.

Stopp opp. Begynn å kjenne etter. Lag et livshjul, hvordan ser livet ut for tiden? Sjekk om du dekker de fysiske, psykiske og sosiale behovene du har.

Hva føler jeg? Hva tenker jeg? Hva trenger jeg? Er jeg vennlig eller fiendtlig med meg selv? Hva ville jeg sagt til en venn?

Sett spiseforstyrrelsen til side og finn tilbake til deg selv og dine behov.

^