Tekst: Linn Bæra
Overalt snakkes det om kropp, og bilder av kropper florer rundt oss i det daglige. Kropp på utseendes og det ytres premisser. Vi snakker også stadig om uønsket kroppsfokus, samtidig som det publiseres mer og mer bilder av kropp, gjerne med et mål om å redusere kroppspress. Vi i ROS tror ikke mer fokus på ytre kropp vil føre til mindre kroppspress. Kanskje heller tvert om.
Når dette er sagt, synes jeg ikke at kropp skal være et ikke-tema. Kropp er vakkert og kropp er nyttig. Kropp har mange lag av betydning. Så, når jeg nå skriver om kropp, er det betydningen av kropp jeg ønsker å se på, både i et såkalt «normalperspektiv» og gjennom spiseforstyrrelsens slør.
Normalperspektivet er ikke et statisk mål, normen i samfunnet er i stadig endring. I dag kan det for eksempel se ut til at det nesten er forventet at du skal være misfornøyd med egen kropp. Dette opplever jeg som trist og helt uhensiktsmessig. Stort fokus på kropp sammen med underliggende forventning om at det ikke er godt nok, kan medføre uheldige ringvirkninger. Dersom kropp har stor betydning for din opplevelse av deg selv, for din identitetsutforming, vil konsekvensen av å være misfornøyd gi ringvirkninger i hverdagen og sette spor i selvfølelsen.
Nettopp av denne grunnen er bevisst refleksjon rundt temaet kropp, både i den lille kulturen (familien) og den store kulturen (samfunnet) viktig, slik at vi kan være med å påvirke svingningene innen normalperspektivet for å gjøre det helsefremmende. Her ønsker jeg å reflektere rundt kroppsfølelsen, – forståelse av den objektive og den subjektive kroppen, samt de overordnede og underordnede målene vi har for kroppen.
Kroppsfølelsen
Jeg har tidligere definert kroppsfølelsen som «følelsen av kroppen og følelsen i kroppen» (ROSinfo 03/14). Kroppsfølelsen står for det motsatte av det ytre fokuset som vi stort sett møter i media, – her er opplevelse og mestring, samt tilstedeværelse og nærhet i fokus.
Å kunne oppleve å være i egen kropp og skape gode opplevelser ved kroppen, bringer viktige gleder inn i livene våre. Enten det er mestringsopplevelser, nytelse eller hjelp til å handle i tråd med oss selv. Kroppen er både et barometer og et kompass som gir signaler om behov – psykiske så vel som fysiske. Klarer vi å lytte til disse signalene, hjelper det oss å bringe balanse inn i livet og styrker blant annet egen grensesetting; nemlig hva jeg orker, vil og trenger for å ha det godt med meg selv.
Objektivisert og subjektiv kropp
Kroppsfølelsen er ikke noe vi lever isolert med – den lever i en verden der møtet med den objektiviserte kropp er dagligdags. Den objektiviserte kroppen er den vi møter i bilder, reklame, i sosiale medier og magasiner. Den objektiviserte kroppen er ikke objektiv som i betydning et nøytralt objekt. Den er en bærer av holdninger, normer og statussymboler og brukes aktivt for fremme en mening, for å selge, for å friste og invitere. Enten det er i forhold til produkter, som i reklamebransjen, eller seg selv, som ved presentasjon av seg selv ved flørt eller på jobbintervju. Den objektiviserte kroppen har fokus på presentasjon, på godt og vondt.
Den subjektive kroppen er din kropp som din egen bolig, der kroppsfølelsen kan være koblet på, eller være mer eller mindre avstengt. Som en konsekvens av en for travel hverdag, vanskelige opplevelser eller ved sykdom, som for eksempel spiseforstyrrelser, ser vi at kroppsfølelsen dempes eller «skrus av». I noen tilfeller kan dette være en overlevelsesmekanisme, men i det lange løp vil en avslått kroppsfølelse gi destruktive ringvirkninger. Uten en aktiv kroppsfølelse er det vanskelig å navigere i eget landskap og ta vare på seg selv.
Den subjektive kroppen lever i stadig møte med den objektive kroppen. Dette møtet har betydning for hvordan vi ser på og håndterer egen kropp. I sårbare faser av livet kan dette møtet være krevende; er kroppen god nok, fin nok, sterk nok, sunn nok? Fokuset kan raskt bli rettet mot hva andre synes og forventer, fremfor hva jeg selv ønsker og trenger.
Møtet med kroppen
Når vi i ROS jobber med kropp møter vi et landskap av motsetninger.
- Den avstengte kropp møter den anerkjente kropp
- Kroppen som bærer av smerte og kroppen som bærer av nytelse.
- Den skamfulle kropp og den stolte kropp.
I et landskap i og mellom disse ytterpunktene, lever vi alle med våre kropper. Ofte danser vi mellom dem på gode og dårlige dager. Det er helt normalt.
Når vi møter kroppen sett og opplevd gjennom spiseforstyrrelsens slør, er det ofte den skamfulle og avstenge kroppen som er fylt med smerte vi møter. Kroppen formidler og bærer den psykiske smerten. Kroppen blir både fienden og middelet til mestring på samme tid. Den er alt og den er ingenting. Å bli kjent med kroppen på nytt – dens faktiske behov, dens signaler og dens positive muligheter er et viktig elementer for å bli fri fra sløret.
En måte å jobbe for å bevege oss mot et godt forhold til egen kropp og en aktiv kroppsfølelse, er å se på hvilke «mål» som er styrende for vår kropp. Dette er en sentral refleksjon for alle. Hva er viktigst for oss når det gjelder kropp, hva fokuserer vi på i hverdagen? Er de overordnede målene ytrestyrt eller indrestyrt?
Når ytre faktorer som vekt og utseende blir overordnet, ser vi ofte at god helse, funksjon, mestring og nytelse blir underordnet det kroppen presenterer. Dette gjelder i ulike grader, både i et normalperspektiv og i møte med spiseforstyrrelser.
Eksempelvis er de overordnede mål ved en spiseforstyrrelse ofte styrt av ytre barometre: tallet på vekten, tallet på innholdsfortegnelsen, tallet på plagget, tallet på likes, tallet på pulsklokken, tallet på flinke dager. Tallet blir styrende for hvordan jeg føler meg. Tallet. Tallet blir gud – tallet gir dommen på min egenverdi.
Stopp opp
Stopp opp. Tenk over hvilke mål som er overordnet og underordnet for deg: Er det god helse, gode opplevelser og glede knyttet til egen kropp? Eller er presentasjonen du gjør av din kropp det som styrer dine valg?
Lever du med kroppen som din subjektive bolig eller er den styrt av en objektivisert ytre kropp?
Veien for å ta tilbake egen kropp fra en spiseforstyrrelse og veien til å få et godt forhold til egen kropp uten en spiseforstyrrelse inneholder mye av de samme elementene; den inneholder bevisst jobbing med egne holdninger, følelser og tanker knyttet til kropp. For meg handlet det også mye om å våge, – våge å velge å se kroppen i et annet perspektiv. Du har selv makten, ta sats og ta tilbake din egen kropp.
