17.09.2024
Tekst: Nina Hvidsten
_____________________________________________________________________
Stadig flere kontakter ROS om ARFID, og på vår hjemmeside er ressurssiden om lidelsen en av de mest besøkte det siste året. ARFID er en forkortelse for Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder, på norsk ofte oversatt til selektive spisevansker.
ARFID er en type spiseforstyrrelse som er preget av unnvikende og/eller restriktiv spising, når det gjelder total mengde og/eller variasjon. Dette kan være på grunn av manglende interesse for mat/i å spise, følsomhet for matens utseende, lukt, tekstur, smak eller temperatur eller en redsel for sterkt ubehagelige konsekvenser av å spise, som kvelning eller oppkast. Lidelsen kan ha alvorlige konsekvenser for ernæring og generell helse, og gi store begrensninger i livsutfoldelse. For å få diagnosen, må alvorlige konsekvenser være til stede.
ARFID rammer alle aldre
ARFID kan forekomme hos personer i alle aldre, fra små barn til eldre voksne. Debut er vanligst i barnealder, men dette er en tilstand som også rammer voksne. I følge Sunniva Mollandsøy, rådgiver i ROS, kan voksne med ARFID gjerne kjenne på en dobbel skam.
– Det at ARFID blir oppfattet som en barnediagnose øker terskelen for at voksne søker hjelp. Mange av dem vi møter har hatt lidelsen i mange år, men har vegret seg for å snakke med noen om hvordan de har det. For noen handler dette om frykten for å bli tvunget til å spise nye typer matvarer, mens andre tenker at det ikke finnes hjelp.
Hvordan behandle ARFID?
For selv om det er økende fokus på diagnosen, er dessverre hjelpetilbudene fremdeles få, spesielt for voksne. Sunniva opplever en manglende felles enighet om hvordan man kan behandle personer med diagnosen i Norge.
– ARFID-diagnosen er en del av diagnosemanualen ICD-11, som enda ikke er oversatt til norsk. Dette begrenser dessverre muligheten for felles retningslinjer og behandlingstilbud. Samtidig ser vi at dette er en diagnose som ofte faller mellom medisin og psykologi.
ARFID er en heterogen og medisinsk kompleks tilstand. Den knyttes til både høy arvelighet og høy samsykelighet (at man har flere diagnoser samtidig). Mange har samtidige nevroutviklingsforstyrrelser som autisme og ADHD. Begrensninger i kosten kan føre til vektnedgang og undervekt, men minst halvparten av de med ARFID har normal- eller overvekt.
Effekten av validering
Som lavterskeltilbud kan ikke ROS behandle ARFID. For Sunniva og våre andre rådgivere handler det i hovedsak om å lytte, veilede og støtte.
– Jeg oppfordrer alltid de jeg snakker med til å oppsøke lege for å sjekke at det ikke er noe annet galt og for å utelukke eventuelle mangler. Noen med ARFID har også en grunnleggende frykt for å bli kvalt, og da kan det være fint å få bekreftet at det ikke foreligger noe medisinsk som kan føre til dette.
– Videre jobber jeg mye med å validere. ARFID er en reell diagnose, og det er ingenting å skamme seg over. Vi snakker gjerne om hvordan man kan formidle hvordan man har det til de rundt seg, slik at de i større grad kan forstå.
– For noen kan det hjelpe å forholde seg til ARFID litt som en allergi. At man tar med egen mat, spiser på forhånd eller undersøker om venner kan tilpasse, uten at man trenger å føle skam for dette, eller tenke at man er kravstor eller bortskjemt. For de som føler seg klar for det, kan man også øve på å prøve nye matvarer. Siden en stor komponent av ARFID kan være genetisk, er det ikke alltid realistisk at man skal klare å spise alle type matvarer. Hvis man derimot klarer å øve på en rett som man ofte kan bestille på restaurant, eller en rett de ofte selger i kantinen, så kan det og hjelpe mye med å redusere sosiale begrensninger
Motvirke matfrykt
– Det er også viktig å jobbe med frykten mange har knyttet til mat. Ingenting smaker godt når man er redd. For barn kan dette handle om å leke med mat, male med saus og andre ting som kan ufarliggjøre maten. For voksne handler det ofte om å jobbe med å redusere «fight-flight»-responsen og roe ned stresset slik at men ikke er så kvalm og urolig når man spiser. Hvis man kun spiser 4-5 matvarer, kan en ny matvare være utrolig overvelmende, både i smak, tekstur og lukt, fordi man ikke har referansepunkter. Noen opplever at når de smaker flere ganger på samme matvare, begynner det å føles mer kjent og trygt, og også smake bedre. Men det er viktig å ikke presse barn eller voksne til å spise ting de ikke er klar for, eller gjøre det til noe veldig presentasjonsbasert, da får man bare mer negative assosiasjoner med mat. forteller Sunniva.
Mulige konsekvenser av ARFID
Begrensede matvalg: Personer med ARFID kan ha et svært begrenset utvalg av matvarer de spiser, noe som kan gjøre det vanskelig å få tilstrekkelig ernæring og føre til monotone måltider.
Sosiale situasjoner: Sosiale sammenkomster der mat er involvert, kan være svært stressende for personer med ARFID. De kan føle seg flau eller engstelige for å avsløre sine spisevaner for andre, og kan føle seg isolerte eller misforstått når de ikke deltar i fellesskapets måltider.
Følelsesmessige utfordringer: ARFID kan føre til følelser av skam, frustrasjon og ensomhet på grunn av utfordringene med å håndtere spisevanskene. Dette kan også påvirke selvfølelsen og selvtilliten negativt.
Fysisk helse: Begrensninger i matinntaket kan føre til ernæringsmessige mangler og underernæring, noe som kan påvirke både fysisk og psykisk helse på lang sikt. Personer med ARFID kan også oppleve vekttap eller vektoppgang, avhengig av deres individuelle situasjon.
Familie- og relasjonsdynamikk: ARFID kan påvirke familiedynamikken og relasjonene til venner og kjære. Familiemedlemmer kan føle seg maktesløse eller frustrerte over sin manglende evne til å hjelpe sine nære.
