Tekst: Nina Hvidsten.
Mat er næring, mat er kos, mat er tradisjoner, mat er trøst. Mat har mange ulike funksjoner, både sosialt, fysiologisk, kulturelt og emosjonelt.
Allerede fra vi er små barn, kobles mat og følelser. Vi kan ha fått hørt at vi fortjener en sjokolade fordi vi har vært flinke, eller at vi trenger en is som trøst når det har skjedd noe trist. En nyere studie forklarer hvorfor vi bruker mat som trøst når vi er sint eller lei oss, og hvorfor vi spiser når vi egentlig ikke er fysisk sultne. Studien er utført ved Norges teknisk-naturvitenskalige universitet (NTNU) i samarbeid med King’s College London, University College London og University of Leeds.
– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, men nyere forskning viser at foreldre har en viktig rolle. Hvis foreldre bruker mat for å trøste eller roe barna sine utvikler barna mer trøstespising over tid, forteller førsteamanuensis Silje Steinsbekk ved Institutt for psykologi ved NTNU til Gemini.no. Steinsbekk mener det er viktig å forske på årsakene til at vi trøstespiser, ettersom trøstespising kan bidra til både overvekt og øke risikoen for spiseforstyrrelser.
Den største gruppen av spiseforstyrrelser, er overspisingslidelse. Line Orvedal, rådgiver og faglig leder i ROS, møter svært mange i denne gruppen. Hun tror årsaken til at mange knytter mat og følelser sammen og bruker dette som en mestringsstrategi, er en kombinasjon av ulike faktorer.
–Delvis handler det om hva man er blitt tillært fra barndommen, i kraft av hvorvidt mat har blitt benyttet som sanksjoner – eksempelvis som belønning og straff. I tillegg handler det om hva som har god effekt for den enkelte. Gir mat deg en god effekt i forhold til regulering av følelser, vil mat bli en naturlig måte å regulere følelser på.
Trøstespising er noe nesten alle har et forhold til. Hvem har ikke sett scener fra filmer der den sønderknuste tenåringsjenten drukner sin kjærlighetssorg med stort inntak av iskrem rett fra boksen? Men de fleste som trøstespiser vil i tillegg til bruk av mat, også ha andre mestringsstrategier for håndtering av ubehagelige eller triste følelser. For andre derimot blir det å spise på følelsene altomfattende, hvorpå maten etter hvert styrer livet og gjerne er blitt den eneste mestringsstrategien man har.
– Mange av dem som kommer til oss med en overspisingsproblematikk forteller at de forsøker å fylle et følelsesmessig tomrom med mat. De overspiser oftest på sukkerholdige og karbohydratrike matvarer som gir en rask, men midlertidig følelse av velbehag, forteller Line.
– I tillegg opplever de å få et endret fokus, fra det som føles ubehagelig over på den konkrete handlingen det er å spise. Flere forteller om at de ikke utelukkende spiser på negative følelser, men også spiser når de opplever at noe er positivt. Dette handler ofte i stor grad om å ha gjort seg fortjent til mat, eller at det også er knyttet glede til mat. For noen ser mat ut til å benyttes til å regulere hele følelsesspekteret, og mat har fått en veldig stor plass i livet.
At en person med anoreksi og en person med overspisingslidelse har mye til felles, er nok ikke særlig innlysende for de fleste, men ut ifra Lines erfaringer er det få forskjeller.
– Slik jeg opplever det, kunne de som har utviklet en mer restriktiv spiseadferd like gjerne ha utviklet en overspisingslidelse, eller omvendt. Det er de samme mekanismene som ligger bak, på tross av ulikt uttrykk. Ofte går disse uttrykkene også på tvers – der noen som tidligere har hatt en mer restriktiv spiseadferd, med tiden utvikler en overspisingslidelse. Eller at personen har et varierende uttrykk mellom lengre perioder med et lavt og rigid matinntak, etterfulgt av perioder med overspising, og eventuelt oppkast.
– Uansett handler det om måter å regulere følelseslivet på. Både det å fornekte seg mat der sulten blir drivkraft, eller det å bruke mat som ved overspising, har samme følelsesmessige effekt, forklarer hun.
Når vi i ROS møter mennesker med en tydelig etablert kobling mellom mat og følelser, påpeker Line viktigheten av å kunne lære seg å skille mellom fysisk betinget sult, og følelsesmessig sult. Spiseforstyrrelser handler også i stor grad om kroppens fysiologi, og om kroppens måte å handtere både sult og overspisingen på.
– Mange som overspiser har med tiden også utviklet en overvekt, og derav et ønske om vektreduksjon. Mange tilstreber derfor å spise minimalt eller benytter seg av ulike dietter/slankekurer som et forsøk på vektreduksjon. Ettersom maten har fått en stor plass i livet allerede, vil kombinasjonen av sult og underspising – og behovet for følelsesregulering gjennom maten, ofte ende med at en overspiser. Som et første viktig skritt på veien mot et normalisert kosthold, vil innføring av regelmessige måltider og nok mat ofte være påkrevd, for å kunne arbeide videre med koblingen mellom følelser og mat.
Trenger du noen å snakke med? Kontakt oss gjerne.
