Å leve på nytt

Med egne ord

The Shawshank Redemption er en film som har en handling som er veldig gjenkjennelig. Jeg har verken drept eller gjort noe kriminelt, så det er ikke det jeg mener når jeg sier at filmen er gjenkjennelig.

De innsatte i fengselet husker ikke hvordan livet på utsiden er. Jeg som spiseforstyrret, husker ikke hvordan livet uten sykdommen er. Jeg vet ikke hvordan det er å være glad, spise normalt, ikke bli veid hver uke eller å ikke ha samtaler med lege og psykolog. Jeg har absolutt null peiling. Akkurat som de innsatte i filmen. De som har sittet lengst inne, opp mot 30 år, de husker ikke hvordan livet utenfor er.

Man lever et liv som ikke regnes som normalt, langt ifra. Det er det livet man lever en viss periode, og til slutt så går man så dypt inn i det livet. Hvor ble det av det egentlige livet man ble født til å leve? Det bare forsvant. Man ble en annen. En man ikke hadde planlagt å bli.

Det er ingen som planlegger å ende opp i fengsel eller på sykehus. Det skal også sies at ingenting i livet er planlagt. Jo da, du skal gå på skole og vokse opp, men i denne sammenhengen er det ikke det jeg mener.

Livet tar en annen vending, og man begynner å leve et helt annet liv. Hvordan skal man da gå tilbake til det tidligere livet? Man må jo lære å leve igjen.

Alt skal læres på nytt. Jeg skal lære å spise normalt, ha en normal vekt og BMI. Jeg skal lære å være glad, gå på skole og være med venner. Alt dette har jeg glemt hvordan gjøres. De kriminelle skal få smake på livet og verden på utsiden av fengsels veggene. De skal lære å leve uten disiplin, svindel, regler og oppgaver.

Vi alle skal starte et nytt liv. Det er det som er så skummelt. Hvis man ikke husker hvordan det forrige livet var, hvordan skal man da klare å starte på et nytt?

-Doris

Flere innlegg "Med egne ord"

Jeg har jobbet i barnehage siden 2008, og i alle disse årene har jeg fått spørsmål og kommentarer om kroppen min
Etter at jeg ble frisk fikk jeg et helt annet syn på livet
Jeg er lei av å ikke ha språk. Jeg er lei av å gjemme meg fordi jeg er selvopptatt.

jeg har lyst til å gråte men jeg får det ikke til jeg har behov for å kontrollere kroppen men den lever sitt eget liv

NESTE AKTIVITETER

29. mai 2024
Trondheim
Pårørendeseminar
3. juni 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
6. juni 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
7. juni 2024
Bergen
Pårørendeseminar

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.