Å finne trygghet i det sunne

Artikkel

Tekst: Åshild Marie Tveit Walseth

Trygghet

Jeg vil at du skal kjenne etter på hva trygghet er for deg. Hvilke følelser det vekker, og hvilke assosiasjoner du får.

Når jeg hører ordet trygghet tenker jeg ofte på følelsen av en god klem. Den typen klem som føles akkurat som om noen har tryllet frem et usynlig skjold rundt meg, som kan beskytte meg fra hva enn det skulle være. For meg innebærer trygghet en følelse av ro, og å være tilstede i meg selv. Jeg tenker på mamma, hunden, og kjæresten min. Jeg tenker på den følelsen man får når man snakker sammen med noen etter at alle andre har lagt seg, når dagen som var er over, men dagen som kommer ikke er der helt ennå. I de timene hvor resten av verden ikke helt finnes, bare står på vent. En ganske god følelse, eller hva?

Vi mennesker trenger trygghet, vi er rett og slett avhengige. Det regnes som et av de mest grunnleggende behovene vi har. Den indre roen blir som en grunnpilar som gir oss et godt fotfeste i verden, og legger grunnlaget for hvordan vi har det i menneskelige relasjoner og hvordan vi takler motgang. Hva skjer så, dersom grunnpilaren har dype sprekker eller er meldt savnet; ikke lenger er til stede? Å kjenne på en indre uro eller en manglende opplevelse av trygghet kan føre til sterke negative konsekvenser, som at man mister troen på seg selv, og ikke føler seg trygg i relasjon med andre.

Et korthus av brokkoli og spinat.

Når man ikke kan finne tryggheten i seg selv, er det naturlig å forsøke å finne den andre steder. Men når man vender seg utover for å lete etter noe som vanligvis hører hjemme på innsiden, kan tryggheten man skaper seg noen ganger være mer kunstig enn reell. Man risikerer å ende opp med å bygge et korthus som verken står støtt, eller som tåler mye.

Jeg leste et sitat en gang jeg synes er treffende i denne sammenheng: «Falsk trygghet er tross alt bedre enn ingen trygghet».

Selv med alle assosiasjoner man føler forbundet med konseptet trygghet; assosiasjoner som gjerne er fjernt fra makronæringsstoffer og kalorier, kan mange kjenne seg igjen i at visse matvarer kjennes direkte tryggere enn andre. At mat, sunn mat, gir en følelse av trygghet. Kanskje den indre uroen kan temmes hvis jeg bygger meg et fort av valgene om å bruke mager kesam i stedet for rømme på tacoen, lettost i stedet for vanlig ost? Hvis jeg tar alle de riktige matvalgene, og bygger opp pilar etter pilar av brokkoli og spinat, så kan kanskje innsiden min være beskyttet mot alt det vonde i verden på utsiden. Kanskje sunnheten kan være veien til tryggheten.

Hva er sunt da?

Det kan fort bli et problem å være sunn, når det florerer med stadig nye kostholdstips man skal følge. Jeg har mange ganger tenkt på at det i grunnen er nokså absurd at mange heller kjøper en proteinbar som et mellommåltid enn en yoghurt eller banan, fordi man er usikker på hva som er sunt. Proteinbarer har kanskje lange ingredienslister, med en rekke kunstige tilsetningsstoffer, men så kommer kanskje en liten stemme snikende: Man har jo hørt at yoghurt inneholder større mengder sukker enn mange er klar over, og var det ikke en kjent personlig trener som sa at banan egentlig er usunt? Proteinbaren er tross alt sukkerfri. Kanskje best å droppe bananen, tenker man så. Proteinbaren føles tryggere.

Plutselig er utvalget av muligheter for å skape trygghet gjennom sunnhet blitt innskrenket et hakk. Der hvor man tidligere følte en økende ro ved å vite at man tok de gode og riktige valgene, øker nå uroen. Tryggheten slår sprekker igjen.

Å reparere tryggheten

Et eller annet sted på veien har man mistet flere viktige komponenter ved sunnhet. Sunnhet fremstilles i dag som ensbetydende med en viss sammensetning av makronæringsstoffer, og antall ganger man trener i uken. Hva med følelseslivet vårt? Relasjonene våre? Hva med hvordan psyken vår reagerer og responderer på både gode og vonde hendelser i livet? Sunnhet og trygghet kan på mange måter være beslektet, dersom man ser på de riktige områdene.

Å erkjenne at trygghet dreier seg om mer enn sunne matvarer og treningsøkter vil for mange være et første skritt mot å reparere sprekkene i grunnpilaren vår. Når vi leter etter tryggheten i sunnheten kan det bli litt som en dårlig vits fra en av pensumbøkene fra studietiden. Vitsen handlet om en mann som går og ser på bakken i lyset av en gatelykt på natten. Han blir møtt av en bekjent, som spør: «Hva gjør du?». Mannen svarer: «Jeg leter etter nøklene mine, jeg mistet dem i sted». «Hvor mistet du dem da?», spør den bekjente. «Jeg tror det var der borte», sier mannen og peker ti meter lengre bort i gaten. «Hvorfor leter du etter dem her da, og ikke der borte?», spør den bekjente. Mannen svarer: «Fordi det er bare her det er lys!»

Flere artikler

I podcastepisoden «Gjennom livet – med spiseforstyrrelsen på slep» møter vi Kristin. Kristin har slitt med spiseforstyrrelser fra hun var 13 år, og det skulle
Fra et samtalerom ved ROS Senter i Vestland klinger det lyse toner. Gjennom høsten har våre brukere vært så heldige å kunne få møte Åshild.
En ny studie fra Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus viser at en av fem er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse

NESTE AKTIVITETER

4. april 2024
Bergen
Åpen pårørendegruppe
8. april 2024
Oslo
Åpen pårørendegruppe
10. april 2024
Bergen
Temakveld: Spiseforstyrrelser, smerteuttrykk ved overgrep (fulltegnet)
17. april 2024
Trondheim
Åpen pårørendegruppe

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et lavterskeltilbud og en interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her.