Rådgivers hjørne

Å finne ro i uro

Tekst: Monica Lindberg

Vi lever i en tid der vi blir eksponert for store mengder informasjon som sier hva som er riktige måter å leve på; hva du skal ha på deg, hvordan du skal trene, hva du skal spise og så videre. Det er lett å bli overveldet, og det kan bli utfordrende å kjenne egne behov eller velge hva som er viktig og riktig for seg selv. Vi begynner å stille umenneskelige krav til oss selv og hva vi skal få til i løpet av en dag, og så blir vi misfornøyde når vi merker at vi ikke strekker til. Det skaper lett stor forvirring, stress og indre uro i hverdagen. Hva er galt med meg? Hvorfor klarer ikke jeg det som andre klarer? Nå må jeg ta meg sammen!

Men slike selvbebreidelser har som regel ikke rot i virkeligheten. Vi er mennesker som lever i en tid der perfeksjonisme og prestasjoner blir fremhevet som viktige verdier, men det er ingenting galt med oss selv om vi ikke klarer å leve opp til medienes konstruerte idealer. Det vi egentlig trenger er balanse mellom alt vi skal gjøre, og ro og tilstedeværelse. Vi trenger ikke å være den beste utgaven av idealene, når vi kan være en god utgave av oss selv.

Vårt fokus påvirker tanker, følelser og adferd. Det som er interessant med dette er at vi kan trene oppmerksomheten vår til å endre fokus. Det kan gi oss en pause til å finne mer ut av hva som er viktig for oss og hva som gir mening. Spør deg selv; Er dette viktig for meg? Er dette først og fremst mitt behov, eller er det andres behov? Hva er det dette vil gi meg?

Indre uro kan innebære en opplevelse av at noe er feil, at noe mangler eller at noe bør være annerledes eller forbedres. I dårlig tilstand med mye indre uro, kan en undre seg over følgende; Hva er det jeg sier til meg selv? Hva får det meg til å føle?

Det viktige med dette er en vennlig og imøtekommende innstilling. At vi kan møte vonde følelser med vennlighet og aksept, sinne med forståelse, redsel med trygghet, tristhet med omtanke, uro med ro osv. Akkurat på samme måte som vi ville gjort med en god venn eller noen vi bryr oss om.

Når vi anerkjenner det som er vondt og vanskelig kan vi lettere skape endring til det som vi egentlig trenger eller har behov for. Anerkjennelse kan bety å si til seg selv:

Dette er vanskelig for meg. Dette gjør vondt. Hva er det jeg trenger når jeg har det vondt på denne måten? Hva vil gjøre meg godt nå?

Det finnes ulike øvelser for å trene oppmerksomt nærvær. F.eks. sittende meditasjon, kroppsskanning og enkle yogaøvelser. Disse øvelsene kan også hjelpe deg med å komme i bedre kontakt med kropp og følelser, samt kunne gjenkjenne og akseptere egne følelsesreaksjoner. Men nærvær betyr ikke bare å sitte med øynene lukket i et stille rom, det er først og fremst en innstilling og holdning til seg selv i hverdagen.

For de som har en spiseforstyrrelse eller et vanskelig forhold til mat, kropp og følelser, kan det å være tilstede i kroppen i starten kjennes uvant og til og med gjøre deg mer urolig. Kanskje du merker følelser du ellers prøver å distrahere deg fra. Dersom du er i en vanskelig periode kan oppmerksomhetstrening gjennom dagligdagse aktiviteter være en god begynnelse. Nedenfor er noen eksempler. Du kan velge de som fungerer best for deg.

  1. Når du våkner om morgenen og før du forlater sengen; legg merke til pusten din og observer fem helt vanlige pust akkurat sånn som de er der og da.
  2. Legg merke til endringer i posituren din; når du veksler fra å sitte til å stå, når du går, når du ligger ned – hver gang du gjør en overgang fra en positur til en annen.
  3. Bruk lyder som en klokke for tilstedeværelse; når telefonen ringer, når fuglene synger, når biler kjører forbi, en dør som lukkes, vinden som suser. Legg merke til hva du hører, lytt og vær våken og tilstede uten å dømme, bare lytte/observere.
  4. Gjennom dagen din; legg merke til pusten din og observer fem åndedrag.
  5. Hver gang du spiser eller drikker noe, ta en pustepause; observer maten du har fremfor deg og legg merke til formen og fargene. Vent litt før du begynner å spise. Ta noen dype pust for å komme til ro. Bruk ekstra tid på den første biten, legg merke til smak og kanskje ulike konsistenser.
  6. Mens du er på jobb/skole; stopp et øyeblikk og legg merke til hva du fornemmer i kroppen. Slapp bevisst av i spente områder. Få kontakt med pusten din.
  7. Slå av tv, radio, pc og lignende; prøv å være i stillhet. Legg merke til hva som rører seg inni deg når det blir stille på utsiden. Øv på å være med deg selv. Bruk pusten som anker for oppmerksomheten.
  8. Når du er i en samtale; observer pusten din, ta en pause før du snakker. Lytt med åpenhet og nysgjerrighet. Gi den andre din hele og fulle oppmerksomhet.
  9. Når du går, gjør det med tilstedeværelse; vær bevisst på kroppen din, kjenn føttene mot underlaget, kjenn rytmen i bevegelse av bein og armer som svinger. Legg merke til hvor du er.
  10. Mens du vasker hendene; legg merke til temperaturen på vannet. Merk deg følelsen av vann og såpe mot huden din og bevegelsene i hendene. Kjenn pusten og merk deg kroppsstillingen din.

Når vi sanser skjer det alltid i kroppen og i øyeblikket her og nå. Vi føler, kjenner, hører, ser, lukter og smaker. Vi skaper et rom hvor vi erfarer det som skjer, heller enn hva vi tenker burde skje eller hva som allerede har skjedd og er over. Når vi legger merke til temperaturen på vannet, sittestillingen, pusterytmen, matens farge og så videre,.bringer vi bevissthet rundt handlinger som vi vanligvis utfører på autopilot.

Det kan være lurt å starte med små og enkle ting. For eksempel: «denne uka skal jeg øve meg på å være tilstede når jeg vasker hendene». Kanskje du allerede gjør noe som helt naturlig gir ro og nærvær for deg? Kanskje er det å lese en god bok, lytte til musikk, gå en tur i skogen, sitte ved sjøen, kjøre bil, stå opp tidlig om morgen og ha tid for seg selv, eller noe helt annet?

Ikke la dette bli noe mer du skal prestere eller strekke deg etter for å oppnå noe, men prøv ut øvelser som tiltrekker deg. På sikt kan du oppdage at du har vent deg til en vennligere holdning til deg selv.

^