Artikler

Å finne mening – i hurtigsamfunnet

Tekst: Trond Haukedal. Foto: Privat/istockphoto.

Jeg er 57 år gammel. Da jeg vokste opp var der ingen PC, lesebrett eller mobiltelefon på gutterommet mitt. Når leksene var gjort gikk jeg derfor ut i «verden» og spilte fotball med kamerater. Dro på fisketur eller gjorde andre sosiale «ekte» opplevelser. Når kvelden kom dro jeg hjem, og var utilgjengelig for mine venner og klassekamerater til neste dag. Jeg fikk dermed tid og anledning til å sortere og fordøye dagens opplevelser og inntrykk. Forankre det positive som hadde skjedd, og pønske ut en plan eller løsning mot det som ikke hadde vært så bra.

I min kliniske virksomhet som psykolog i dag møter jeg stadig flere ungdommer som opplever en helt annen virkelighet. De beskriver en hverdag av forventninger, konkurranse, press, stress og sterke inntrykk og krav om prestasjoner og tilgjengelighet tilnærmet 24 timer i døgnet. I denne krevende situasjonen klarer de færreste i stor nok grad å minne seg selv på at vi er gode nok akkurat slik vi er. Og at utseende, kroppsfasong og mestring kun skal påvirke øyeblikkets trivsel – ikke vår egenverdi. Men det er nettopp dette som skjer. Nydelige du – nydelige meg – som de gode og verdifulle menneskene vi er begynner vi å tvile på oss selv og vår verdi. Vi kan plutselig tenke på oss selv og føle oss som en femtilapp i en verden av tusenlapper. Når disse tankene og følelsene kommer snikende – kjenner vi samtidig at opplevelsen av MENING gradvis forsvinner.

Min erfaring er at opplevelsen av mening og grader av meningsfullhet har nesten alt med egenverdi å gjøre. Føler vi oss verdifulle og gode nok – har det meste mening. Sliter vi med dette – oppleves det meste som uten mening.

Noen dager etter det uhyrlige som skjedde i Oslo og på Utøya 22 juli i 2011 – prøvde jeg å forklare det som hendte og hvorfor. Da skrev jeg følgende setninger:

Mennesket trenger å bli elsket. I mangel på det – beundret. I mangel på det – fryktet.

Føler vi oss elsket, trenger vi ikke å være perfekte. Jeg har verdi – og livet mitt har mening. Sliter vi med egenkjærligheten og det å føle oss god nok, begynner vi å KOMPENSERE. Vi jakter på den perfekte kroppen og det optimale utseendet, selv om vi ikke vet hva vi skal bruke dette til. Det er bare en ubehagelig følelse vi kjenner på og som vi ønsker å bli kvitt. Og i jakten på det perfekte øker stresset. Kravene fra oss selv vokser oss over hodet, og mindreverdighetsfølelsen og avmakten tiltar – og opplevelsen av mening kan forsvinne helt. Vi er ikke trygge. Vi har mistet kontrollen – og blitt vår egen verste fiende.

Dårlige følelser er forferdelig plagsomt. Mange tror at en effektiv måte å holde de vonde og vanskelige følelsene borte, er gjennom stram struktur og sterk kontroll. Men plutselig har man mistet kontrollen på kontrollen, og sitter der med et stramt og rigid regime som sørger for at all form for livslyst, lek og utvikling forsvinner som dugg for solen. Og livsgleden og følelsen av mening går samme veien. Vi er fanget i en umulig felle. Vi har skrevet et manuskript for livet som vi følger i minste detalj, men som fører oss på ville veier. Til et liv uten verdi og uten mening. Fornuften innser dette – men det er de dårlige følelsene som styrer. Og vi lever helt i utakt med våre egne verdier.

Jeg har møtt svært mange som har slitt med spiseforstyrrelser gjennom mine 30 år som kliniker. Alle er forskjellige og unike, men de fleste deler noen fellestrekk. De er smarte, verdiorienterte, viljesterke og opptatt av rettferdighet. Dette er svært positive karaktertrekk – når disse kvalitetene brukes i det godes tjeneste. Tilsvarende er det en farlig fiende i forhold til mening i livet og livskvalitet når egenskapene brukes i regi av negative følelser. Da blir «bestingen» en «versting».Terapeutisk jakter vi på mening med tilværelsen og andre gode følelser. Å fokusere på mat og vekt har jeg sluttet med. Der møter jeg alltid en som er mye mer kompetent enn meg – klienten selv. I stedet er jeg opptatt av følelser. Fordi livet vårt i realiteten handler om det. Som trygghet, nærhet, fellesskapsfølelse, mestring, motivasjon og kjærlighet. Mening i livet og hverdagen dreier seg derfor mye om å bli god til å produsere og få frem gode følelser, kombinert med det å kunne håndtere vanskelige følelser på en konstruktiv måte.

«Du er uansett god nok. Og det er du selv som kjenner deg best og derfor skal bestemme din verdi. Du er rett og slett likeverdig med oss andre – uansett hvordan du er, ser ut, tror på eller har gjort.»

Utfordringen med å være et smart og verdiorientert menneske, er at det er vanskelig å elske seg selv dersom man lever i utakt med sine egne verdier. Man «vet» egentlig bedre enn de fleste forskjellen på rett og galt. Men klarer ikke å leve slik i praksis. Et av grunnprinsippene i en sunn verdiorientering er at kjærlighet skal være ubetinget. Din vekt, ditt utseende, dine karakterer på skolen eller dine prioriteringer i hverdagen skal ikke avgjøre om du er elskbar. Du er elskbar uansett. Og dette er noe som verdiorienterte mennesker er opptatt av å praktisere overfor andre. Men man gjør et unntak overfor seg selv. Da bryter man «rettferdighetskravet» og havner i en situasjon hvor man ikke klarer å elske seg selv ubetinget. Tenk å leve 24 timer i samvær med en person man ikke kan elske. Da forsvinner i alle fall opplevelsen av mening.

Jeg tror løsningen ligger i å skrive om manuskriptet. Å skrive et nytt manuskript for livet basert på enkeltindividets grunnleggende behov og som er i samsvar med ens verdier og som er rettferdig også overfor en selv. Manuskriptet må være bygget på ubetinget kjærlighet. Du er uansett god nok. Og det er du selv som kjenner deg best og derfor skal bestemme din verdi. Du er rett og slett likeverdig med oss andre – uansett hvordan du er, ser ut, tror på eller har gjort.

Det nye manuskriptet må være bygget på «verdsettende kommunikasjon». At man forstår at penger og følelser fungerer på samme måte: Man kan ikke ta noe ut av en tom konto. Da går man konkurs når det gjelder penger – og det oppstår konflikter og indre uro når det gjelder følelser.

Når man har laget et manuskript som er bygget på behovet for å bli sett, anerkjent ubetinget og elsket for den man er, så er selve grunnmuren på plass. Man er i takt med sine egne verdier og man har sikret rettferdighet. Om man da bruker sin naturlige smarthet og sin viljestyrke til å gå i rett retning og på rett måte – vil man gradvis kunne kjenne på en ny og fantastisk balanse. Man lever i takt med sine egne verdier og livet har mening. Eller som presten og forfatteren Karsten Isachsen har sagt: «Når et menneske på nytt lever i takt med sine egne verdier – da har den 5. årstid kommet».

^