was successfully added to your cart.

Handlekurv

Artikler

Skal skolen lære oss å telle kalorier?

«Jeg har et normalt forhold til mat. Men etter at vi begynte med Kostholdsplanleggeren, klarer jeg ikke la være å lese kaloriinnholdet.»

Slik beskriver 14 år gamle Hedvig hvordan Kostholdsplanleggeren, som benyttes i faget Mat og helse-faget i grunnskolen, har påvirket henne.

Etter at ROS delte Hedvigs innlegg fra Aftenposten Si;D, har ikke engasjementet latt vente på seg. Ut ifra responsen er hun langt ifra den eneste som erfarer at Kostholdsplanleggeren har hatt negativ påvirkning på forholdet til kropp og mat. En av ungdommene i ROS sitt eget ungdomspanel forteller følgende:

«Jeg som alltid hadde vært usikker på om jeg spiste mat som var «bra» for meg og om jeg spiste «riktig mengde», ble veldig lettet av å få vite at jeg lå på det de mente var «normalt». Samtidig som venninnen min fikk vite at hun spiste «for mye» fett, kalorier og karbohydrater. Jeg kunne se at hun ble lei seg av resultatene. Jeg mener det er unødvendig at skolene skal oppfordre til dette. Både for de som opplever det venninnen min gjorde, men også det at jeg følte meg mer verdt fordi jeg spiste «riktig.»»

En annen forteller:

«Da jeg gikk på ungdomsskolen og hadde en spiseforstyrrelse fikk jeg skryt av læreren da jeg førte opp mitt restriktive kosthold. Deretter brukte læreren min «oppføring» på veilederen som et eksempel på «sunt daglig inntak» foran hele klassen.»

Vi er bekymret for hvilket syn på mat vi fører videre til barna våre ved å benytte Kostholdsplanleggeren. Å telle og måle alt man spiser kan danne grunnlag for skadelig sammenligning og en følelse av å være «riktig» eller «feil» basert på gitte normer. Tilbakemeldingene vi har fått, tyder på at konsekvensen kan være at barn begynner å knytte sin egenverdi opp til det å ha et «riktig» kosthold. Hvilke signaler sender vi da, når vi i neste øyeblikk forteller barna at de er «gode nok som de er»?

En spiseforstyrrelse kjennetegnes av en overopptatthet av mat og kropp, hvor tanker, følelser og atferd knyttet til mat og kropp begrenser livsutfoldelsen og forringer livskvaliteten. Skal skolen virkelig gi unge i sin mest sårbare fase når det gjelder kropps- og selvbilde, et verktøy som kan skape grobunn for en slik overopptatthet?

Også lærere har reagert på innlegget. En av dem forteller at hun selv nekter å bruke Kostholdsplanleggeren i undervisningen:

«(…) Spiseforstyrrelser ødela nesten livet mitt og jeg har ikke tenkt å føre slikt tankesett videre på dagens unge, ever!»

Skal man virkelig ikke kunne snakke om matens innhold med barn og unge? Jo, absolutt. Men maten vi spiser handler om så mye mer enn kaloriinnhold. Det handler om balanse og variasjon. Det handler om det sosiale og det kulturelle. Psykolog Asle Halvorsen oppsummerer det godt:

«Mitt råd er å gjøre det enkelt. Ikke tenk så mye. Ha noen basisrutiner som handler om regelmessige måltid og fornuftig variasjon. I tillegg vil jeg råde alle til å unngå regler om hva man ikke bør spise. Mat er mat og gift er gift.»

 

 

 

 

 

 

^