Tekst: Linn Bæra
Indre dialog er noe vi alle har, på en eller annen måte. Bevisst eller ubevisst, i stor grad eller liten grad. Å kunne være bevisst denne dialogen er noe av det særegne ved å være menneske. Å mestre egen indre dialog er anerkjent som en viktig ferdighet, innen både idrett og psykoterapi.
Et av triksene når vi jobber med indre dialog, er å bruke metaforer. Et svært effektivt bilde i forhold til tanker og følelser, er ditt indre som et hus – en aula, med følelser og tanker som kommer og går.
Følelser er vår reaksjon på en hendelse og gir oss verdifull informasjon – sammen med både usynlige indre reaksjoner/uttrykk og synlige ytre reaksjoner. Ytre reaksjoner kan være økt svette (automatiske), ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Den indre reaksjonen vår er todelt: En fysisk del med eksempelvis kribling og magevondt, og en psykisk del med ord vi knytter til følelsen, som «det er så deilig når hun smiler til meg», «kan ikke skjønne at noen i det hele tatt kan vurdere å kjøpe pels!» eller «jeg er ikke god nok».
Din aula
Tilbake til metaforen vår. Se for deg at følelsene dine er gjester. Gjester som kommer hjem til deg både varslet og uvarslet, ønsket og uønsket – med ulikt lynne og ulik størrelse. Se gjerne for deg at du har en inngangsdør hvor du kan slippe inn følelser, forsøke å holde ute følelser og slippe ut igjen følelser. Noen gjester venter utenfor døren, andre springer inn uten å engang banke på.
Som i det virkelige liv er det noen av våre gjester vi liker bedre enn andre, og det er noen som er lettere å forhold seg til enn andre – noen er rett og slett enklere å snakke med. Noen ønsker vi velkommen, andre ønsker vi ikke å ha med oss – når de ringer på vil vi helst ikke åpne døren. Ingen hjemme her! Det finnes mange strategier for å slippe å forholde seg til dem; lukke øynene og håpe de med tiden forsvinner av seg selv, ignorere dem totalt, jatte med dem uten å egentlig lytte, eller å la dem ta over styringen.
Når det gjelder de gjestene vi egentlig ikke ønsker skal dukke opp – la oss kalle de våre ubehagelige gjester – er det viktig å skille mellom to ulike typer. Vi har de gjestene som vi ofte ikke ønsker å slippe inn, men som kommer med et budskap vi trenger å høre. Så har vi de som trenger seg på med et falskt budskap. Jeg kaller de den konstruktive gjest og den ukonstruktive gjest.
Den konstruktive gjest – med et budskap
De ubehagelige, men hjelpende gjestene kan komme i alle fasonger. De kan for eksempel komme som sorg, sinne, krenkelse, skuffelse, bitterhet, avsky, nervøsitet eller redsel. Selv om budskapet kan være vondt og vi ikke ønsker denne gjesten akkurat nå, er det viktig at vi slipper den inn. Den har informasjon vi trenger for å leve i tråd med oss selv, og håndtere det livet serverer oss.
Siden disse er viktige for oss vil de ofte ikke forsvinne selv om vi ignorerer dem. Tvert imot kan du oppleve at de heller blir større og mer høylytte, jo lengre unna du skyver de. For mange oppleves de som skumle og med tiden stadig mer truende. Det blir vanskeligere og vanskeligere å åpne døren og spørre hva gjesten egentlig vil. I stedet for en samtale får vi en runddans som setter spor i det virkelige liv.
Da disse gjestene er her for å hjelpe oss, og en samtale er viktig å få til, er første steg å bli bevisst at vi har en gjest ved døren vår. Når en slik gjest banker på kan vi merke det ved fysiske tegn som hjertebank, trykk i brystet, tårer som presser på, varme i kinnene, stramme muskler og lignende. Og vi kan merke det ved ord eller «bilder» som dukker opp i hodet; eksempelvis ord som at jeg ikke orker mer, dette klarer jeg ikke, nå må jeg tenke på noe annet!, eller «bilder» som tomhet, mørke og tyngde.
Den ukonstruktive gjest
Dessverre er det slik at de ubehagelige og ukonstruktive gjestene ikke nødvendigvis er så lett å kjenne igjen, og de kan gjerne smyge eller trenge seg inn til deg.
Den ukonstruktive gjesten kan komme av mange grunner og har ofte opphav i det samme som den konstruktive gjesten – nemlig våre behov. Men i ulike perioder av livet er vi sårbar for at gjestene våre endrer karakter og vi får noen typiske ugreie gjeste med dårlige intensjoner. Vi kan være sårbare på grunn av store belastninger i livet, lav selvfølelse eller betydningsfulle overganger. Det fungerer litt på samme måten som når vi har nedsatt immunforsvar, vi er mer sårbare ovenfor bakterier og virus.
Ukonstruktive gjester lager støy og ubehag for deg. De kommer med leveregler, setninger og tanker som de vil du skal tro på og handle etter.
Dette er noen av de typiske ugreie gjestene og tankene de kommer med:
- Du skal ikke tro du er noe spesielt
- Du vet det aldri blir bra nok, ikke sant
- For å bli likt må du si ja!
- Hvile er for pyser
En konstruktiv gjest ville fortalt deg at du trenger å hvile nå, bekreftet andres kjærlighet til deg, gitt deg rom både til å lykkes og til feile, og ikke minst hjulpet deg til å finne dine grenser – hva du lyst og anledning til?
Skammen
Den skumleste av alle våre gjester er skammen, særlig dyp skam. Skammen bor typisk i den mørke kjelleren og forer deg med negativitet og tungsinn. Døren fra aulaen din og ned til kjelleren er den du unngår og frykter. Jo lengre han får være din gjest, skjult bak kjellerdøren, vil han stjele fra deg både energi, selvfølelse og livsutfoldelse. Denne gjesten bringer med seg blant annet isolasjon, unngåelse, negativ grubling, selvdevaluering og destruktiv adferd – rettet enten mot andre eller deg selv.
Som høgskolelektor Marte Landro formidler, er det en grunn til at Skammen bor i den mørke kjelleren – han tåler ikke lys. Ved å våge å åpne kjellerdøren slippe du inn litt lys. Ved å åpne døren gjentatte ganger vil han miste sin makt og du kan sende han ut av ditt hus.
Det kan være vanskelig å vite hvordan du skal nærme deg kjellerdøren. Disse spørsmålene kan hjelpe deg:
- Er det noe du unngår?
- Er det noe du ikke vil andre skal vite?
- Er det noe du ikke ønsker å forhold det til?
Svaret på disse spørsmålene har i seg nøkkelen til å åpne kjellerdøren. Å møte og håndtere Skammen er krevende, derfor er dette noe vi anbefaler du gjør sammen med noen du er trygg på – en nærstående, en terapeut eller en annen du har tillitt til.
Hvordan skiller vi?
De konstruktive gjestene ønsker vi å slippe inn og lytte til, mens de destruktive vil vi helst ikke ha for mye med å gjøre. Men hvordan vite hvem det er som banker på døren? Dersom du synes dette er vanskelig er du ikke alene. Gjestene oppleves gjerne likt og ser relativt like ut. Hovedforskjellen mellom de er at den ene hjelper deg og den andre skaper hinder for deg.
Første trinn er å bli bevisst at det finnes to typer gjester og utforske hvilket budskap de kommer med. Still gjerne spørsmål: Hvorfor er du her? Hvor kommer du fra? Hjelper du meg? Trenger jeg egentlig å lytte til dette? Ville min venn ha sagt det samme som deg? Denne utforskingen kan selvsagt være skummel, samtidig er den også veldig spennende og lærerik. Trikset er å være nysgjerrig! Og om det blir for skummelt eller vanskelig – gå til trinn to.
Andre trinn: Dessverre kan det fremdeles være vanskelig å vite, bør jeg lytte eller følge gjesten ut? For ikke å snakke om ubehagelig. Om gjesten føles overveldende, svært diffus eller vanskelig å forholde seg til, kan du be gjesten sette seg ned og vente litt. Det gir oss tid til å la førsteinntrykket og den første reaksjonen synke inn. Ved å vente litt før du utforsker gjesten din gir du deg selv en økt mulighet til å hente deg inn og ta styringen over samtalen.
Tredje trinn er å dele tankene og refleksjonene dine med en person du har tillit til. Å vurdere om gjesten er konstruktiv og hjelpsom eller ei sammen med en annen person er et svært effektivt tiltak.
Siste trinnet, uavhengig av hvor mange trinn du trenger – er å følge de gjestene du ikke trenger ut av døren og å ta deg tiden til å lytte til budskapet til de andre.
Sjef i eget hus
Når vi er bevisst våre gjester og utforsker dem, vil vi med tiden lære å kjenne dem igjen. Og vi opparbeider oss verktøy til å håndtere nye gjester. Ja, noen ganger er det hardt og noen ganger trenger vi tid. Men gevinsten vi vinner er å kunne leve i tråd med oss selv. Å kunne leve med og kunne mestre våre følelser, både behagelige og ubehagelige, er noe som gir oss overskudd i hverdagen. Med mot og nysgjerrighet kan vi bli sjef i eget hus.
