Tekst: Åshild Marie Tveit Walseth.
Kropp. Samfunnets heteste, eventuelt kaldeste og mest kyniske tema, alt ettersom. Rent historisk er ikke dette nytt, tvert imot. Kosmetisk kirurgi, altså det å endre på utseende utelukkende av kosmetiske grunner, har blitt praktisert nesten hele menneskets historie. Det kan være snakk om å dele tungen i to, file tennene eller forlenge halsen ved hjelp av smertefulle innretninger. I nyere tid ser man implantater i pupper og rumpe, og injeksjoner i ansikt og lepper.
Man skal lide for skjønnheten sies det. Vel, det å lide blir fort et sentralt tema når det er sosialt press som fører til ønsker om fysisk forandring. Kosmetisk kirurgi er ikke forbeholdt rosabloggerne eller «samfunnseliten». Sør-Korea har utmerket seg som et eksempel det er vanskelig å overse. Her har rundt 20% av befolkningen foretatt inngrep for å oppnå et mer vestlig utseende. Et av de mest populære inngrepene er kjent som «the dobbel eyelid procedure». Denne prosedyren går ut på å rekonstruere øyelokkene til å bære mindre preg av sin asiatiske opprinnelse, og resulterer i et utseende som blir gitt en høy skåre på skjønnhetsskalaen i dagens Sør-Korea. Dette er et eksempel på hvordan det fysiske utseende har hatt, og fremdeles har, en kritisk posisjon i samfunnet.
I dag er kosmetisk kirurgi tilgjengelig for den gjennomsnittlige konsumer, noe flere har hevdet kan bidra til en mer uniform skjønnhetsstandard i verdenssamfunnet. I lys av at kosmetisk kirurgi er stadig mer tilgjengelig, har enkelte til og med argumentert for at skjønnhet kan regnes for å være den nye handelsvaren. Problematikken kan fort oppstå når det fysiske løper fra det psykiske og botox-leppene blir en representasjon av distansen mellom ditt indre jeg og det ytre deg.
Følelsen av meg – redigert?
Det blir hevdet at utseende vårt er en sentral del av «sense of self», også kjent som «selvet», og at kroppen vår kan anses som en representasjon av dette. Vi mennesker har en oppfatning om oss selv basert på følelser, tanker og refleksjoner. Dette er kjent som «selvfølelse», og handler om hvordan vi evaluerer oss selv. Det er selvfølelsen vår som vurderer oss i positiv eller negativ forstand, og forskning har kunnet vise at å ha et positivt syn på seg selv er en viktig del av god mental helse.
Måten vi ser på egen kropp er en underkategori av dette. Jo større del av identiteten kroppsbildet vårt utgjør, desto viktigere blir det for selvfølelsen og hvordan vi evaluerer oss selv. Forskning har vist at kroppsbildet kan ha store konsekvenser for vårt velvære, og kan ha vedvarende effekt på generell livskvalitet. Det har også blitt vist at kosmetisk kirurgi kan anses som et fysisk inngrep med psykologiske konsekvenser, noe som tydeliggjør forbindelsen mellom fysiske og psykiske faktorer for mental helse.
Hva skjer da, hvis vi velger å endre på utseendet vårt?
Det er muligens ikke særlig overraskende at det er funnet en sammenheng mellom kroppsbilde og tilbøyeligheten for en positiv holdning til kosmetisk kirurgi. Dersom man ser på individfaktorer har studier vist at et negativt bilde på egen kropp kan være blant de aller viktigste påvirkningsfaktorene til hvorvidt man ønsker å fikse på utseendet. Et ønske om høyere selvfølelse og et mer positivt kroppsbilde oppgis ofte som hovedmotivasjonen for å legge seg under kniven. Et redigert selv er, til tross for ønsket, ikke nødvendigvis løsningen. For mange vil kosmetisk kirurgi fungere som en slags «quick fix», en midlertidig løsning på et langvarig problem. En fysiske redigert versjon av deg selv er ikke endringen som trengs dersom årsaken ligger i ditt psykologiske indre.
Samfunnet – den strenge dommeren
Selvfølelse og kroppsbilde er to viktige faktorer i både den indre og ytre debatt vedrørende temaet «skal jeg legges under kniven?». Likevel er det sosiale presset og samfunnets normer sentrale faktorer i denne sammenhengen. Det er strengt, sterkt og vanskelig å motstå.
Når det gjelder kosmetisk kirurgi er det forskning som peker mot at sosiale faktorer kan ha enda større innvirkning på holdningene våre enn selvfølelsen. Dette kan henge sammen med at det fysiske utseende kan ha en sosial funksjon som kan veilede hvordan vi opplever andre mennesker, og hvordan vi opptrer i samspill med hverandre. Det virker å ha dannet seg en positiv stereotypi knyttet til skjønnhet, suksess, helse og kontroll, som til sammen har blitt synonymt med et sosialt kroppsideal som er nærmest umulig å oppnå. Motsatt har det også dannet seg en negativ stereotypi knyttet til overvekt, som assosieres med egenskaper som dårlig helse og mangel på kontroll. Dette er noe vi ser særlig her i vesten, men virker også å være noe som gradvis sprer seg i flere kulturer i verden.
I sosialpsykologien ser man på hvordan mennesker fungerer i grupper, og hvordan vi både påvirker og påvirkes av hverandre. Vi mennesker blir påvirket av det som skjer rundt oss, ofte i større grad enn vi selv tror. Når vi ser at kjente og nære velger å «lide for skjønnheten», så øker det sjansen for at vi blir mer positive til å gjøre det selv. Denne påvirkningen kan skje nærmest umerkelig, men effekten er like fullt tilstede. Holdningene våre er tett knyttet opp til handlingene våre, og kosmetisk kirurgi er ikke unntatt fra denne forbindelsen. Mennesker som kjenner andre personer som har foretatt kosmetisk kirurgi har vist seg å både være mer positive og mer tilbøyelige til å selv velge kosmetisk kirurgi i fremtiden.
En kjent toppblogger skal en gang ha uttalt på bloggen at «i Oslo er det like vanlig å ta restylane som å tygge tyggis». Det er nok fremdeles mange som ikke kjenner seg igjen i dette utsagnet, men det er ikke til å komme bort ifra at det å endre på utseende med inngrep av større og mindre karakter er blitt vanligere og mer akseptert enn før.
Kosmetisk kirurgi har alltid vært underlagt kulturelle preferanser og idealer, hva vi anser for å være «skjønnhet». Vi er alle påvirket av samfunnets smale rammer, men vi må ikke glemme vår egen stemme. For å ivareta oss selv trenger vi at vi lytter til oss selv når vi skal finne ut av hvem vi er, i stedet for å forsøke å passe inn i kunstige og oppdiktede forestillinger om det vakre. Keiserens nye klær passet aldri uansett.
