Tekst: Hanna Aardal, psykologspesialist. Illustrasjon: istockphoto
Stopp opp litt og kjenn etter. Flytt fokuset fra den ytre til din indre verden. Kanskje er det noe som kjennes ubehagelig. En dirrende uro, en klump i magen, eller en klo i brystet. Hva betyr dette skurret fra innsiden for deg? Vet du hva det handler om, eller er det en opplevelse som det er vanskelig å gripe og som du ikke helt vet hvor stammer fra? Kan det være verdt å lytte til ubehaget, eller vil du helst få det bort så raskt som mulig? Om det fantes en av-knapp for følelser, ville det vært fristende å trykke på den?
I emosjonsfokusert terapi får du hjelp til å lytte til det følelsene dine forsøker å fortelle deg. Målet er at du skal klare å ta på alvor og akseptere det som er smertefullt, og slippe til budskapet fra ditt indre om hva du trenger for å ha det godt.
Følelser er som små og store alarmer som går av på innsiden og som varsler om at noe av betydning skjer med deg. Frykt varsler om fare, tristhet varsler om at du har tapt noe som er viktig for deg. Skam hjelper deg til å være på en måte som gjør at du blir akseptert av flokken. Sinne varsler om at noen har trødd over dine grenser, og driver deg til å stå opp for deg selv. Kjærlighet og omsorg hjelper deg å knytte sterke bånd til dem du er glad i. Glede og nysgjerrighet motiverer deg til å holde på med aktiviteter som gir mestring og oppleves meningsfulle. Følelser, både gode og vonde, kan fungere som et kompass som hjelper deg til å mestre livets krav og utfordringer.
Men, hvis følelser er naturlige og nødvendige, hvordan kan de da føre til smerte og lidelse? Hvordan kan følelser få deg til å spise for lite eller for mye, trene til du er fullstendig utmattet eller til å kaste opp maten du spiser?
Forestill deg en liten jente som opplever at hennes beste venninne vender henne ryggen. Også de andre barna begynner å avvise henne, og hun merker at de ler og snakker om henne. Hun føler seg ensom, trist og fortvilet. Hun lengter etter nærheten og tilhørigheten hun har tapt. Foreldrene ser at hun gråter, men selv om de vil henne godt makter de ikke ta inn over seg jentas smerte. Mor sier hun må ta seg sammen og ikke være så lei seg hele tiden, for da vil i alle fall ingen være sammen med henne. Far overser tristheten, men gir mye positiv oppmerksomhet når jenta er glad, selvstendig og flink. Jenta sine følelser er naturlige reaksjoner på det som har skjedd. Gråten signaliserer at hun trenger trøst og støtte. Når behovet ikke blir dekket, lærer hun at hun ikke kan vise sårbarhet, og at hun må finne andre måter å håndtere det på når hun har det vondt.
Det er ikke bare store enkelthendelser som former følelseslivet vårt. I oppveksten lærer vi oss hvilke følelser som er akseptable og hvilke som ikke er det. Som liten trengte du voksne som kunne trøste deg når du var lei deg, som delte din begeistring når du var glad, og som tålte at du ble sint og sa fra. Følelser som ikke har blitt akseptert, kan kjennes uhåndterlige og gå i dekning bak andre og mer akseptable følelser. Vi kan dekke over tristhet med sinne, skjule skam bak humor og smil, eller gråte når vi blir sinte. Gjennom våre livserfaringer og gjennom relasjoner til andre utvikler vi alle en unik måte å forholde oss til vårt eget indre liv på.
Jenta blir eldre og opplever som alle andre å bli skuffet, avvist og krenket. En kjæreste gjør det slutt, hun gjør det dårlig på eksamen. Hun mister bestemor som hun var så glad i. Når hun kjenner den brennende følelsen i halsen og brystet av tårer som truer med å bryte gjennom, spenner hun kroppen og presser gråten tilbake. Når hun blir lei seg og lengter etter det hun har mistet er det som om en indre stemme forteller henne at hun er svak, at hun ikke er god nok, at hun overreagerer og må ta seg sammen. Hun skammer seg over den hun er, og den indre stemmen stiller stadig strengere krav til hvordan hun må være for å bli god nok.
Forestill deg så den lille jenta som voksen kvinne. Ensomheten og lengselen etter å bli akseptert og tatt vare på har aldri helt sluppet taket. Hun har lært at det ikke er trygt å vise sårbarhet og vende seg til andre for trøst og støtte. Tristheten og ensomheten har blitt til en vond og ukjent klump av ubehag, og hun vet ikke lenger hva hun føler. Hun vet ikke lenger hva hun trenger eller hva hun kan gjøre for å få det bedre. Om følelsene får slippe til kjennes det som om de vil drukne henne. Håpet om at det noen gang skal bli annerledes har sluknet. Hun har lært at det å spise og kaste opp lindrer, og hjelper henne til å få kontroll på smerten som truer med å utslette henne.
Samtidig gjør spiseproblemene henne stadig mer isolert, og det blir vanskeligere å få dekket behovet for nærhet og anerkjennelse. Den kortvarige lindringen kommer med en stor kostnad. Smerten som den var ment å beskytte henne mot forsvinner ikke, og symptomene tar ikke bare brodden av de ubehagelige følelsene, men også fra glede, nysgjerrighet, stolthet og interesse. Den indre kritiske stemmen har vokst i styrke, og uten kontakt med hva hun egentlig trenger er det helt naturlig for henne å følge stemmens krav. Både vonde erfaringer og måten vi lærer å forholde oss til egne følelser på kan skape vansker i livet og psykiske symptomer som angst, depresjon eller et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt.
Når smerte unngås er det som å forsøke å stå oppreist i et opprørt hav der bølgene bryter. I emosjonsfokusert terapi får du hjelp og støtte til å følge smerten, stupe inn i bølgen for så å komme ut på andre siden i smulere farvann. For at gamle emosjonelle sår skal leges må en komme til kjernen i det som skaper smerten. Når gamle sår leges gis det rom for ferske følelser, på godt og vondt, og for en ny måte å forholde seg til seg selv og andre.
Målet med emosjonsfokusert terapi er ikke at du skal føle deg bedre, men at du skal bli bedre til å føle. Følelser er ikke noe som bør fryktes eller unngås, men en verdifull kilde til informasjon. Også andre terapiretninger som kognitiv atferdsterapi er opptatt av forholdet mellom tanker og følelser. I kognitiv atferdsterapi er det en antakelse om at vi kan endre følelsene våre gjennom å endre hvordan vi tenker og oppfatter livet. Altså fra toppen og ned, fra hodet til kroppen. I emosjonsfokusert terapi tas det utgangspunkt i hvordan du har det her og nå. Hvordan det kjennes i kroppen, hva du føler, og betydningen utforskes med utgangspunkt i opplevelsen. Altså fra bunnen og opp, fra kroppen til hodet. Sammen med en aktiv og empatisk terapeut får du hjelp til å vende blikket mot ditt indre, og under trygge rammer får du erfaring med å la smerten få plass og slippe til, og ta imot følelsene sitt budskap.
I stedet for å bygge en stadig høyere og mer vaklevoren demning for å holde det vonde unna, bygges et landskap i ditt indre med god drenering. På denne måten vil smertefulle opplevelser kjennes mindre overveldende, og det oppstår en større aksept for hvordan du har det. Når følelser ikke lenger behandles som en farlig fiende, men som noe viktig og verdifullt, blir symptomene mindre nødvendige og det blir enklere å leve et liv i tråd med det du trenger.
Emosjonsfokusert terapi (EFT) er en behandlingsmetode som gjennom forskning har vist seg effektiv i behandling av flere psykiske vansker. Den mest grunnleggende holdningen i EFT er at det er følelsene våre som avgjør hvordan vi har det, hvordan vi tenker, hvordan vi forstår oss selv og andre, og hvordan vi opptrer i livet. I EFT tenker man at følelser i utgangspunktet er livsviktige indre prosesser som gjennom evolusjon er utviklet for å hjelpe oss til å håndtere livets krav og utfordringer. De hjelper oss til å forholde oss aktivt til våre behov, enten behovet er knyttet til akutt overlevelse, forholde oss til viktige personer i livet, eller å orientere oss i en komplisert sosial verden. Samtidig vet alle at følelser kan være både forvirrende, kaotisk eller oppleves som fastlåste og som alt annet enn til hjelp. Målet med EFT er å sørge for at følelsene til den som søker hjelp blir mer forståelig og håndterlig.
VARSLER FØLELSESREVOLUSJON
16.–20. april 2018 arrangerer Institutt for psykologisk rådgivning (IPR) i Bergen konferansen «Emotion Revolution – don’t just talk about it!» i Grieghallen. Dette blir verdens største opplevelsesbaserte psykologikongress. Det skal handle om hvordan psykoterapi kan bli et fag som jobber mer opplevelsesbasert med vanskelige følelser, sier Anne Hilde Vassbø Hagen til psykologisk.no
